-
Min fødselsopplevelse
Jeg visste med en gang at Linnea snart skulle melde sin ankomst morgenen, torsdag 26. Januar, da jeg kjente den første rien ta tak i magen og ryggen min. Jeg hadde hele svangerskapet lurt på om jeg ville “skjønne” når fødselen var i gang, hva som var rier osv – og det kan jeg underskrive på at det fantes virkelig ingen tvil da de kom! Klokken var syv – halv åtte om morgenen og samboerens første slumrealarm hadde gått av. Jeg skulle snu meg i senga og kjente et skikkelig tak bak i ryggen og nede i magen som fikk meg til å holde pusten i et lite minutt før de var helt borte igjen. Slik gjentok de igjen med ca 10 minutters intervall gjennom hele formiddagen…
Jeg husker jeg lå på sofaen nede i stuen og prøvde å se på noen episoder med Vampire Diaries mens jeg hvert åttende til tiende minutt holdt pusten og lurte på om jeg skulle ringe samboeren på jobb for å fortelle han at jeg faktisk hadde rier. Jeg hadde bestemt meg for å være lengst mulig hjemme, men for å forsikre meg om at jeg ikke gjorde noe dumt (siden jeg var hjemme alene) så ringte jeg føden og lurte på når de mente jeg burde komme inn med tanke på familiens historie med raske fødsler osv. De sa jeg kunne ta meg en dusj i første omgang og etterpå prøve å slappe av så godt jeg kunne, også var jeg velkommen på føden når riene hadde fem minutters mellomrom. 5 minutter tenkte jeg.. Da har jeg god tid siden mine lå på mellom 7-9 minutter mellomrom og jeg bestemte meg derfor for å gjøre som de sa. I dusjen derimot kom riene mye hyppigere og jeg klarte ikke å stå der inne, så jeg nærmest krøp ut – fikk på meg en pysjamas og krøp videre til sengen.. Der ble jeg liggende med rier på 7 minutters mellomrom frem til samboeren min kom hjem fra jobb i firetiden.
DA eksploderte riene og de var nede i 5, 4 og 3 minutters mellomrom med en gang og splæsj der gikk jaggu meg vannet utover hele madrassen også! Heldigvis hadde vi ordnet oss med tisselaken påforskudd slik at en eventuell vannavgang ikke ville ødelegge madrassen. Det var helt merkelig hvordan alt eksploderte da samboeren kom hjem… Det var akkurat som om kroppen min hadde “holdt igjen” og “ventet” til han kom hjem fra jobb… Uansett, vi fikk det virkelig travelt da vannet gikk. Jeg prøvde å få på meg noe annet enn pysjamas, samboeren fløy rundt og samlet det siste som skulle i fødebagen og på 1-2-3 gikk vi plutselig inn på fødeavdelingen på Kristiansund Sykehus… Jeg med joggebukse, hettegenser, stort skjerf og crocs… Skikkelig lekkert syn
På føden ble vi møtt av ei veldig hyggelig jordmor, vi ble ført inn på en ledig fødestue, jeg fikk skifte til sykehusskjorte og nettingtruse (haha) og ble koblet på en maskin som målte rier og hjertefrekvensen til Linnea… Riene var virkelig uutholdelige på dette stadiet – så vonde at de ikke kan beskrives. De kom med alt for tette mellomrom slik at jeg ikke fikk puste! Jordmoren sjekket åpning – som var 2 cm da vi kom inn. Siden de voldsomme riene kom så tett at jeg ikke rakk å få slappe av mellom dem og det samtidig ikke hadde blitt mer åpning enn 2 cm, så fikk jeg spørsmål om jeg ønsket epidural og jeg kunne ikke ha vært lykkeligere for at jeg fikk det spørsmålet!! For JAAA det ønsket jeg! Jeg husker at jeg ble så sykt glad for at jeg fikk en jordmor som tilbød dette uten at jeg trengte å mase. Jeg hadde hørt så mye på forhånd om at de fleste jordmorene visstnok pushet på å føde uten smertestillende, så jeg hadde gruet meg til å begynne syte til meg epidural… Men jordmoren min sa at hun ikke skjønte hvorfor vi skulle leve i urtiden med så voldsomme smerter når vi heller kunne få epidural og heller få en fin fødselsopplevelse. Klok kvinne ♥
Epiduralen ble riktignok noe utsatt likevel siden jordmoren min måtte forlate oss for et hastekeisersnitt og anestesien var opptatte med en ambulerende uttrykning. .. Vi ble i mellomtiden (ca. kl 18.00) vist inn på et bad hvor jeg kunne få muligheten til å prøve å slappe av i badekaret mens hun var borte. Dette hadde jeg sett frem til siden jeg elsker å bade og vet at vann kan ha en smertelindrende effekt, eller i allefall få meg til å slappe av. MEN badekar fungerte IKKE på meg! Riene ble enda mer intense (om mulig!!?!) og jeg fikk ikke til å puste i det hele tatt. Det endte med at samboeren min måtte dra i snoren, det kom en annen jordmor og begge hjalp meg opp av badekaret, fikk tørket meg og ført meg tilbake til fødestuen igjen. Der fikk jeg en våt og kaldt klut i pannen og jobbet meg gjennom verdens verste rier.
Jordmoren min kom raskt tilbake og klokken 19.30 syntes de at riene mine ble så intense at de valgte å gi meg petidin og buscopan siden Epiduralfolkene ikke hadde kommet enda. Da ble jeg skikkelig sløv, men fikk til å slappe av litt mer mellom riene enn tidligere, men smertene var like intense. Dette var en litt komisk periode under fødselen hvor jeg visstnok sa mye rart mellom riene… Haha! Glad jeg ikke husker så mye fra akkurat denne tiden. Det eneste jeg husker er at jeg hang over Arnt Erik under riene og flakset med hendene for å prøve å avlede meg selv fra de grusomme smertene fra riene…
Klokken 21.00 kom endelig anestesien med den etterlengtede epiduralen! Jeg hadde nå 5 cm åpning. Det fantes ikke vondt å bli stukket med nål i ryggen! Jeg husker det tok litt tid å få den siden jeg måtte sitte helt stille da han holdt på bak der, men jeg fikk konstant rier som forstyrret… Epiduralen var virkelig en befrielse! Guds gave til en fødende kvinne! Jeg ble straks smertefri og kjente bare små antydninger til press mens riene kom. Jeg gikk fra å ligge for døden til å sitte oppreist i sengen å spise kveldsmat sammen med Arnt Erik! Det eneste negative med epiduralen var at den stanset riene mine litt – så fødselen stoppet litt opp og jeg måtte få drypp for å sette i gang riene igjen. Med andre ord, fødselen endte opp med å ta litt lengere tid enn hva den ville ha gjort uten. Men det hadde ingenting å si for meg. Heller flere timer uten smerter enn en kjappere fødsel med smerter!
Midt i vaktskiftet for kvelden kommer vi på at jeg ikke hadde vært på do siden badekarepisoden! Det ble litt krise siden jeg ikke fikk til å gå på do ved dette tidspunktet. Prøvde på do, i bekken osv, men det kom ingen dråper og jeg hadde jo drukket uendelig mye energidrikke gjennom riene frem til da pluss sikkert en hel kartong med melk til kvelds! De (jordmoren jeg hadde gjennom kvelden og den nye som kom på vakt) bestemte seg for å sette kateter slik at de fikk tømt blæren min før fødselen. Dette endte opp med å bli et problem siden de ikke kom til med kateteret inn i blæren.. De prøvde sikkert seks ganger før de gav opp og ringte etter gynokolog… Hodet til lillemor hadde nemlig kommet så langt ned at det klemte på urinlederen og gjorde at de ikke fikk kateteret forbi. Gynokologen kom rundt midnatt og det endte med at de fysisk dyttet Linneas hode litt tilbake for å komme til med kateteret. Heldigvis gikk dette smertefritt for seg pga epiduralen og de fikk tømt blæren min. Samtidig kunne gynokologen fortelle at jeg hadde 10 cm åpning, altså full åpning. Da ble epiduraldryppet slått av slik at jeg skulle få muligheten til å kjenne pressriene skikkelig og aktivt få være med på denne fasen.
(Nølte lenge om jeg skulle legge ut dette bildet, haha… Det er så fælt! Men slik er sannheten, umulig å se fresh ut etter flere timer med dødens rier, nær drukningsulykke i badekaret og dop!)Klokken 01.00 bestemte jeg meg for å komme meg opp i prekestolen for å stå mest mulig. Tyngdekraft gjør jo underverker! Jeg stod og underholdte sambo og jordmor med skikkelig “lekre” hoftebevegelser frem til 01.30 – da satte pressriene i og jeg ble lagt i fødesengen på rygg og holdt selv beina mine opp, mens Arnt Erik støttet nakke/hodedelen min. Perfekt fødestilling! Det gikk 3 pressrier (trakk pusten dypt inn og presset alt jeg greide tre ganger på en rie). Linnea var ute på bare 7 minutter! Og kom til verden kl 01.37 på natten. Stakkars de som hadde naborom til fødestuen den natten for herremin som jeg brølte mens jeg presset! Ikke fordi jeg syntes det var så vondt, men mer fordi jeg jobbet så intenst med å få henne raskt ut.
Jeg husker vi fikk spørsmål om vi ville kjenne på hodet hennes i det hun var i ferd med å komme, men det takket vi pent nei til. Ingen behov for å begynne med det når en to sekunder etterpå har hele babyen oppå seg og kan kjenne og stryke så mye en vil. Jeg er glad for at AE ikke ville det heller og at han holdt seg på den rette siden av fødselen. Jeg hadde gitt streng beskjed om at jeg ikke ønsket at han skulle stå og se rett inn i actionen. Det er et skrekksyn jeg ikke unner noen menn å få limt inn på netthinnen…
Uansett – Linnea var kommet til verden ♥ Hun gråt, var frisk og hadde ti fingrer og ti tær!
♥♥♥ Verdens lykkeligste øyeblikk ♥♥♥
Linnea var verdens fineste – og skikkelig ren og fin da hun kom. Det er visstnok noe med at babyene ikke er så talgete og slikt når mor har gått over termin. Hun var 50 cm lang og 3830 gram tung.
Vi fikk servert “champagne” på brett med norske flagg, far fikk klippe navlestrengen og vi ble værende noen timer alene inne på fødestuen med gullet i etterkant. Bare den nybakte mammen, pappaen og verdens fineste Linnea <3 Dette var det lykkeligste øyeblikket i hele mitt liv! Vi hadde endelig blitt en liten familie på tre!
Jeg føler i ettertid at jeg har hatt en kjempefin fødsel og kunne allerede rett etter at Linnea kom til verden si at jeg absolutt ikke var skremt bort til en eventuell fødsel nummer to (med epidural selvfølgelig!!). Selv om åpningsfasen tok sin tid og jeg trodde jeg skulle dø av riene, så var alt glemt da lillemor kom. Utdrivelsesfasen, eller pressfasen, hadde jeg gruet meg skikkelig til etter å ha fått servert hundre skrekkhistorier om hvor j*vlig det skulle være, men det var bare tull for min del. Det var ingen problem å få ut Linnea, hun kom jo i raserfart mens mamma selv presset som en tulling! Riene i forkant var absolutt mye verre enn selve fødselen! Jeg var også utrolig heldig med begge jordmorene vi fikk! De var kjempehyggelige og gjorde fødselsopplevelsen til det den var. Helt klart at det er viktig med en flink (og snill) jordmor når en går gjennom noe slikt.
Sånn, det var min fødselshistorie. Det tok sin tid å få det skrevet og ble kanskje noe rotete, men det er vanskelig å ta for seg en slik opplevelse i bare et blogginnlegg. Det er så utrolig mange opplevelser og følelser inn i bildet.
Postet i Graviditet, Linnea <3, Mammarollen | 74 Kommentarer »
Kayso
-
Jeg er en 27 år gammel jente fra Kristiansund som lever det glade liv sammen med verdens søteste baby, verdens beste samboer og en liten godpus fra DB <3 Her på bloggen deler jeg stort sett litt tekst & mange bilder fra hjemmet og familielivet.Bli fast følger av bloggen her:
-
-
-
-
Alle bildene/tekstene på denne bloggen er tatt av/ skrevet av © KAYSO med mindre det står noe annet. Bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder, design eller annet innhold fra denne bloggen uten tillatelse.
-
Skriv en kommentar!
Så rørende å lese! :’) Du beskriver det godt. Og fine bilder
Andre bilde av deg og Linnea er noe av det vakreste jeg har sett på lenge. Det er så utrolig følelsesfyllt at jeg får en klump i halsen selv. Gratulerer så mye med ei nydelig jente. Nyt tiden fremover og all hell og lykke ønskes dere som nybakte foreldre.
Det er det største øyeblikket jeg noen gang har opplevd. Så rørt, så stolt, så alt mulig. Husker nesten ikke hva jeg tenkte <3
Høres ut som en fantastisk fødselsopplevelse <3 fikk lyst til å føde igjen jeg
hehe.
Er på samme rommet som meg ser jeg, og du fikk gjort fødselen som jeg jeg hadde til plan, men rakk jo så vidt å komme meg opp i den senga før hun var ute…
Takk for at du delte opplevelsen og bildene med oss =)
Kanskje du får en slik type neste gang hvis du skulle slippe den samme sluttfasen den gangen. Vi får krysse fingrene for det, selv om selvfølgelig en rask fødsel er veldig greit det også, hehe
Tårene renner, Kirsti! Helt utrolig hvor like fødsler vi har hatt. Var nærmest som å lese min egen. Jeg måtte også over på drypp under epiduralen, ja – generelt er alt nesten prikk likt! Ísak kom på 4 pressrier, og jeg ropte sikkert like høyt som deg. Det er kanskje det som har overrasket meg mest i etterkant. Hvor mye jeg faktisk ropte.
Skikkelig fine bilder. Føler man virkelig fikk oppleve stemningen. Jeg er så lei meg for at vi fikk tatt så få bilder da Ísak ble født. Det skjedde liksom så fort og følelsene er så store at jeg rakk faktisk ikke tenke meg om to ganger for å be Espen ta bilder. Tror han også var litt surrete!
Og ja, det er vanskelig å skrive ned en fødsel – men den vil nok bli husket for alltid <3
Jeg kunne også gjort det igjen! Følelsen av å få sitt eget barn på brystet er 100% magisk og kan bare ikke beskrives på noen måte. Den må bare oppleves! <3<3
Vi ble oppfordret av jordmor å huske på å ta masse bilder og jeg er jo supernøye på at ting må dokumenteres, så jeg bad Arnt Erik ta masse bilder underveis, så fikk vi heller slette alle de fæle vi ikke ville ha. Hehe, slik som alle de fra meg i badekaret, hehe
Bilder eller ikke, minnene glemmer en i allefall ikke <3
Så fantastisk!
Hørtes ut som du hadde en fin fødsel.
Den beste <3
Åhh, så koselig! Sitter å tørker tårer etter å ha lest historien din nå! Høres ut som en ekte og fin fødsel, både på godt og vondt. Hadde gledet meg til å lese denne historien
Synes dere har vært flinke alle tre! 
Gled deg til å føde Tina – det blir en helt magisk opplevelse, på godt og vondt som du sier. Og du, mannen og babyen – åh for et samhold og kjærlighet dere vil føle på med en gang lillemann kommer til verden! Jeg misunner deg nesten som snart får oppleve den følelsen. Kunne født hver dag for den følelsen <3
Hehe min samboer er tramatisert for livet, for han tittet første gang
andre gang stod han godt bak og i et hjørne med ryggen til når jeg fikk se morkaka. Hehe
Hehehe, stakkars mann
Av og til klarer de ikke å la være 
Men min fikk absolutt ikke lov, hehe 
Så flott skrevet! Jeg er så glad for at du hadde en god fødselsopplevelse.
Fantastisk! 
Jeg også, hvis ikke hadde Linnea garantert blitt enebarn. Det tror jeg faktisk hun hadde blitt hvis jeg ikke fikk epiduralen
Vakkert <3
<3 <3
Så spennende å lese! Takk for at du deler! Og jeg syns du så overraskende fresh ut på alle bildene, jeg – ingenting å skamme seg over!
Og det hørtes veldig imponerende ut å få henne presset ut på så kort tid. Godt jobbet! 
Takk for det! Synes det er greit for min del å skrive ned fødselshistorien også. Sette ord på de stikkordene jeg fikk sambo til å notere underveis på mobilen. Det er jo fort gjort å glemme detaljene, så jeg fikk han til å skrive tidspunkt hvor endringer skjedde
Nydelig fødselshistorie.
For en fantastisk fødselsopplevelse og nydelig skrevet beskrivelse! Takk for at du valgte å dele dette perfekte øyeblikket med oss! Jeg har tårer i øynene og fikk frysninger helt ned i tærene av det siste bildet av dere to sammen – der du ser rett mot kamera. Så sårbart, rørende, ærlig og fantastisk nydelig! Så FLINK dere har vært, Kirsti!
Klem
Tusen takk Iselin <3 Er veldig glad i dette bildet selv – får på en måte sett følelsene mine fra en annens vinkel. Skulle gjerne hatt kameraet snudd andre veien mot pappaen også – for han var like rørt og glad <3 Men det glemte vi helt…
Det bildet av deg og litj-jenta der du ser i kameraet er det mest følelsesfylte bildet jeg har sett på lenge! Helt utrolig nydelig! Kjenner jeg gleder meg til en forhåpentligvis lignende opplevelse
Uansett hvordan fødselen din blir Vigdis, så kan du glede deg! For premien blir så fantastisk stor og fin at alt er glemt så raskt hun er ute og vi kvinner er bygd til å føde, så det kommer til å gå supert <3 Ønsker deg masse lykke til når din tid er inne <3
For en utrolig fin historie! Alle fødsler er unike, og det er så utrolig rørende å lese fødselshistorier! De to bildene av deg med en fersk Linnea ga meg tårer i øynene, det har virkelig fanget øyeblikket, og det er ingen tvil om at du er lykkelig <3
Ja, det er det som er så spennende med fødsler. Ingen er like. Veldig spent på hvordan min neste vil bli. Kan jo bli heeelt annerledes. Det går rett og slett ikke an å forberede seg på fødsel. Bare å stille opp og ta det som det kommer
Gratulerer så mye med den lille!
Jeg blir så glad av å lese slike fødselshistorier der ting går bra og konklusjonen er at man ikke ble skremt. Jeg er så lei av alle skrekkhistoriene, så det er flott å få fram en positiv vinkling!
Lykke til videre som nybakt mamma
Huff ja… Alt for mange mødre overdriver smertene og forteller bare om det negative med fødsler. Tror jo de fleste skjønner at en fødsel ikke er det samme som et spa-opphold, men det er langt ifra så gale som mange skal ha det til. Men er man innstilt på at det blir for j*vlig, så blir det sikkert det også. Heller prøve å fokusere på gleden og lykken en snart skal få oppleve. Se og kjenne sitt eget barn komme til verden! <3
Så fint at du deler dette
veldig fin historie, og herregud så nydelig hun er 
Så fint beskrevet! Akkurat passe og ikke for intime detaljer – det liker jeg! Digga det ufreshe bildet av deg, du ser bra ut til å ha vært gjennom så mye heftig
De to bildene av deg og Linnea når du hadde fått henne opp på brystet fikk ihvertfall frem tårene hos meg – noe så nyyydelig!! <3 Jeg greier nesten å kjenne på følelsen du må ha følt, selv om det sikkert ikke går. Herregud jeg gleder meg!!!
Gled deg, gled deg gled deg Sofie! Jeg gleder meg på dine vegner også og håper du vil dele litt fra din fødsel på bloggen når det er overstått <3 Ja, ville skrive litt om fødselen på bloggen, men intime detaljer er intime detaljer, så det dropper jeg ja. Synes det er greit å holde ting personlig, men ikke privat på bloggen
Gleder meg enda mer når jeg ser hvor fin opplevelse du har hatt
Helt enig i at det er fint å dele historien, men det er ikke alt folk trenger å vite. Noen deler litt for mye etter min smak, så det blir nesten ubehagelig å lese… Jeg tror jeg kommer til å dele, men vil nok få noen til å lese korrektur før det blir publisert. Mange sier du mister litt filter, og gjerne vil dele “alt” etter en fødsel, men det er kanskje ikke så lurt på nettet.. 
Derfor kan det være greit å vente litt med å skrive fødselsopplevelsen sin på bloggen – heller skriv den ned på papir til deg selv/til dere først, så kan du filtere litt når du skal skrive til bloggen
Så utrolig rørende
Kom et par tårer når jeg så hvor glad du var for å se henne. Åååh. Gleder meg til den gang det skulle skje meg 
Så vakkert men realistisk skrevet!:) kjempeflott innlegg og supre bilder
har gledet meg til å lese fødselshistorien din. For en vakker jente dere har fått!<3
Tusen takk <3
Herlig å lese!
Jeg hadde også lang tid med rier, men var bare 4 (?) press, så var gutten ut
Men som jordmoren sa – det er ofte de som jobber lenge før som har kort tid med pressing. Er det kort tid med rier, så er det ofte mer pressing som må til (men sikkert ikke slik alltid heller!).
Til meg hjalp badekaret da. Ellers er det mye likt ja
Jeg var oppe å sto hele tiden jeg da, da det var 1000 ganger verre for meg å sitte/ligge under en rie ;P så var sliten ja, men utrolig hvilke krefter man finner altså!
Herlige bilder du har lagt ut! og jeg synes det er så godt å lese en positiv fødselshistorie også! (er så mange som skal komme med skrekkhistorier. Ja, så klart er det vondt, mer detaljer om det trengs ikke! Men dette var fint! Hjelper de som skal føde for første gang!:)).
Jeg kunne også gjort dette en gang til – og det skal jeg også i juli (regner jeg med)
Går litt opp for meg en gang i blant at jeg skal igjennom dette igjen :O Men er bare noen timer av et helt liv – så får man den herlige premien på brystet 
ÅÅÅH så spennende Maiken!!! Gratulerer så masse!!
de bildene av deg med linnea på brystet var utrolig rørende <3 ser morslykken din i øynene dine.
jeg ble ihvertfall ikke skremt fra å bli gravid av å lese din historie
selv om d var vondt hørtes det også magisk ut på sin spesielle måte.
Så bra skrevet
Har alltid trodd at selve fødselen er et rent mareritt, men du fikk det faktisk til å høre ganske greit ut 
Kjempefin fødselshistorie – og godt og høre noen fine historier også.. selv om det var vondt så var det ikke SÅ ille liksom- føler at mange mødre utbroderer i det vide og det breie og vi som da ikke har fått barn enda får jo helt angst..
Er nok viktig og bare ta det som det kommer – ut må jo ungen uansett
)
fint du ville dele historien din med oss <3
Klem Jatte
)
Høres ut som en så perfekt fødsel som man kan få igrunn!
<3
Veldig bra skrevet Kirsti
Og du så veldig fresh ut til å være i fødsel må jeg si!
Når jeg leste følte jeg nesten som man kunne ha vært der,
så vil si du har gjort en veldig god jobb me å skrive og
fått med det som er viktig og ikke for mye
Må bare si at dere har gjort en kjempejobb med lille Linnea,
hun er nyyyydelig rett og slett <3
Tusen takk – vi er veldig stolte <3
Herlig med fødselshistorier, man lever seg slik inn i dem ♥ Minnet meg litt om min første fødsel, forutenom epiduralen å det frem til pressriene, da gikk det en annen vei. Jeg har to helt vidt forskjellige fødsler vertfall så er utrolig spent på hvordan den neste blir. Kjempe fint skrevet og Linnea er bare helt nydelig ♥ Helt fantastisk vakkert det bilde av deg og Linnea der du ser mot kamera ja….vakkert ♥
Nydelig historie får tårer i øyene av nesten alle sånne historier
Så herlig bilde av deg der du ser i kamera med Linnea på brystet <3 Også er jeg glad du fikk en bra opplevelse med det hele!
Jaaa, blir superspennende i september!! håper du vil dele historien din også
så utrolig rørande… bildene med Linnea på brystet va så herlige og rørrande, at eg kjenne tårene presse på her:)
Tenk at nå e det øve ein mnd siden:)
Huff ja, tiden flyver!! Sykt å tenke på egentlig
Takk for at du delte din fantastiske fødsel med oss!
Dere har fått ei nydelig jente!
Tusen takk Astri
Gratulerer nok en gang <3 Høres ut som en nydelig fødsel! Jeg må bare si at jeg abslott ELSKER det andre bildet av deg og Linnea!
Jaa, det er et koselig bilde <3
Så utrolig artig å lese!
Ikke artig at du hadde smerter altså, men å få vite hva som skjedde :-p Og nydelig bilder btw, rørende å se deg og småpia 
For en flott fødselshistorie! Jeg sitter her med tårer i øynene og kjenner jeg faktisk gleder meg enda mer til det er min tur! Håper jeg får en like flott opplevelse som du har hatt! Resultatet av jobben du har gjort er helt fantastik nydelig, og jeg hadde ikke klart å ta øynene fra en sånn nydelig baby som linnea. Du er superheldig! Takk for at du delte dette
Tusen takk Bodil! Jeg føler meg som verdens heldigste selv, men tenk – nå er det snart din tur til å føle akkurat den samme lykken <3
For en flott opplevelse du har hatt! Virker for meg som at du har hatt en veldig fin fødselsopplevelse – så bra!!
Tårene begynte å trille forresten av bilde nr 2 av deg og Linnea (der hvor du ser på kamera). Øynene dine er så fulle av kjærlighet og jeg blir rørt av å se deg så rørt:)
Ha en flott kveld!
Klem fra Kristin
Nåwh, takk Kristin <3 Synes det er koselig at arnt erik klarte å knipse det øyeblikket jeg også. Fikk jeg på en måte en mulighet til å se hvordan jeg opplevde det “utenfra”, hehe
*Snufs* Fødselshistorier er alltid så rørende <3 Jeg liker at du skriver rett ut hvor jævlig vondt det er, jeg syns det er så mange som hopper over den biten når de skriver fødselshistorien!
Jeg var motsatt av deg jeg da, syns pressriene og pressingen var tusen ganger vondere enn riene. Men uansett hvor vondt det var, er det jo glemt så snart gullet er ute! Jeg takket også nei til å kjenne på hodet, hva skal det være godt for da??
Håper dere har en fin kveld!
Hehe, nei- det skjønte ikke jeg heller. Hvem har da tid til å sitte å kjenne på et hode når en er i full fokus på å få det ut og vekk derifra, hehe
Tusen takk for at du delte fødselshistorien din med oss! Har sett fram imot dette innlegget
Er alltid spennende å lese om flotte opplevelser ;D Og bildene av deg og lillejenta er så utrolig vakre!! Håper jeg får en like fin opplevelse som deg når min lille bebis kommer i august! 
Åååh gratulerer!! Så gøy! Nå blir det så masse spennende å følge med på fremover. Babyboom i bloggverdenen – det liker vi <3
Herregud! Ka ska e sei?! Jeg ble kjempe rørt av å lese dette innlegget.. Nydelige bilder av da prinsessen deres ligger på brystkassen din! Håper alt står bra til med store og små, ønsker dere alle lykke til videre- stå på!
Gleder meg til flere innlegg av den skjønne lille, og alt du ellers vil blogge om 
- Margrete
Elsker at du la ut det “ufreshe” bildet av deg selv. Hihi.. Det er jo sånn det er å være i fødsel! Så fint at du har hatt en fin fødselsopplevelse. Uansett alt man går igjennom, så er det helt klart verdt det. Linnea er nyyyydelig:)
En veldig rørende historie og herlige bilder <3
Så fantastisk at du vil dele dette med leserne dine
Rørende lesning! Bilde nr 2 av deg og Linnea sier alt, nydelig 
Så fin og spennende å lesing
Godt å høre at du hadde en så fin opplevelse. Glad du tok med bildet før fødselen, det er akkurat slik det er 
Jeg liker tonen i innlegget, at du ikke skriver det på en “skremmende” måte for oss som ikke har opplevd noe slik ennå
Høres ut som alt gikk lekende lett for seg for deg, og det er jo bra at det ikke ble noe komplikasjoner av noe slag!
Liker at du valgte å legge ut det bildet forresten, synes du ser bra ut til å være en fødene dame
Så fin fødselshistorie! Veldig rørende å lese
Er heller ikke redd for å føde igjen, men etter en litt spesiell fødsel med nr 1 som endte i hjemmefødsel så skal det bli spennende å prøve sykehusfødsel denne gangen:)
Håper du koser deg masse i den nye tilværelsen
Dette var veldig rørende og fint å lese! Bra du var så heldig med fødslen.
Det er koselig at du deler så mye med leserene dine
Og som Sandra Jeanette sier over her – “synes du ser bra ut til å være en fødene dame” !
<3 <3 <3
så fin fødselshistorie, og rørende bilder!!!
Jeg kjenner meg igjen i historien din. Men jeg ble satt i gang på dag 12 med modnngskapsler så jeg var på sykehuset fra første rie. Trodde også jeg var på vei til å dø før nyyyydelige epuduralen ble satt. HIMMEL!! Utdrivningsfasen er ikke så ille i det hele tatt, samenlignet med åpningsfasen. Men skulle ønske jeg slapp og bli klippet og sydd som et lappeteppe. Det var 3 tøffe første barseluker. Sting og ammetrøbbel på samme tid er vanskelig for en førstegangsmamma.
Huff, stakkar! Føler med deg da ja! Jeg hadde slik angst for om jeg skulle revne eller bli klippet, men berget meg heldigvis. Fikk meg ei lita rift av skulderen til lillemor, men den trengte bare et sting,så jeg skal ikke klage egentlig. Håper ammingen tok seg opp for deg og at stingene er blitt snillere! klem
Trodde jeg hadde kommentert her jeg, men det ser jeg jo at jeg ikke har gjort… Ble sikkert avbrutt. Jeg ville bare si at jeg nikket gjennkjennende gjennom hele denne historien, for den hadde så mange likheter med mine egne fødsler! Det er faktisk første gangen jeg har lest en fødselshistorie og kjent meg sååå igjen. Den er liksom en blanding av begge mine fødsler:-) Godt man ikke skal gjøre det hver dag sier jeg…
Jeg fikk epidural alt for sent med første, så dermed rakk jeg ikke å kjenne effekten. Derfor var jeg veldig bestemt på at jeg skulle ha det denne gangen. Og det angrer jeg virkelig ikke på. Selv om ting gikk litt seinere og jeg måtte settes i gang jeg også. Men jeg var jo et velfungerende menneske dagen etter fødselen! Og med Emma tok det mange uker før jeg kom meg. Da klarte jeg ikke å reise meg opp av sengen dagen etter. Nei, epiduralen var verdt det. Hvorfor skal vi kvinner gå igjennom den høyeste smerten som er lovlig å ha på norske sykehus uten at man får noe for det? Jeg fikk faktisk en bedre barseltid med epidural, og hadde jeg visst det så hadde jeg nok tatt krevet det med en gang første gangen også!