-
Forresten, Linnea er en frejkaspute-baby…
Hvordan det ble oppdaget
Noen timer etter at Linnea kom til verdenen var det tid for hennes første legekontroll. Samboeren min hadde dratt hjem et par timer for å få seg litt søvn etter en lang dag/natt med fødsel, mens jeg og Linnea ble med barnepleieren inn på rommet hvor legen holdt til. Der ble det utført det jeg vil tro er standard undersøkelser av nyfødte som for eksempel test av syn, hørsel, reflekser, lytte til hjerte, lunger – samt sjekke rygg, hofter og lignende. Jeg husker jeg var veldig spent og fulgte nøye med på hva legen foretok seg. Jeg så på hvordan han utførte testene og fulgte blikket hans for å se om han “reagerte” på noe. Alt virket fint, helt til han kom til hoftene… Da tok det litt tid og jeg begynte å se meg litt nervøst rundt… Her knakk han dem tilbake, bøyde, vendte og lyttet mens han lukket øynene. Jeg merket at pulsen steg langt opp i halsen på meg og i det samme åpnet han øynene og så mot barnepleieren med beskjeden “sett opp ultralyd til denne frøkena i dag”. I det andre øyeblikket var han i gang med å spørre meg om jeg eller noen i familien min eller samboerens familie hadde hatt hofteproblemer/hoftedysplasi… Jeg ble helt satt ut husker jeg og angret bittert på at jeg lot samboeren få dra hjem for noen timer på øyet mens jeg ble stående alene med slike spørsmål og en frykt for at noe var galt med prinsessen vår! Ingen i familiene våre hadde hatt noe slikt og jeg visste knapt hva “hoftedysplasi” var…
Hofteleddsdysplasi er en medfødt bygningsfeil i hofteleddet. Dette gjør at hoften kan gli ut av ledd. Hos nyfødte barn med hofteleddsdysplasi må hoften holdes i ro i riktig stilling. Dette gjøres inntil den medfødte feil i leddet er normalisert. Dette skjer vanligvis i løpet av tre måneder. Den vanlige behandlingen er å legge barnet i en skinne eller pute i denne tiden. Korrekt behandling gir nesten alltid gode resultater.
Et par timer senere kom barnepleieren inn på rommet vårt for å hente Linnea. Hun skulle på ultralyd! Jeg husker jeg la meg i sengen mens hun var borte og lot tanktene vandre… Det var den lengste halvtimen/timen jeg noen gang har opplevd tror jeg… Plutselig hørte jeg en kjent gråt bortover gangen og da kunne jeg ikke annet enn å løpe ut i gangen for å ta i mot henne. Mammas hjertesten ♥. Jeg spurte barnepleieren allerede ute i gangen om hvordan det gikk og hun svarte “vi tar det inne på rommet vi”. Da skjønte jeg det – de hadde funnet feil hos Linnea… Ustabile hofter – hun måtte bruke frejkaspute i 3-4 måneder fremover… Frejkaspute er en pute som skal være på babyen til enhver tid for å sikre at hoftene holdes i riktig stilling.
De to første bildene vi tok av Linnea med Frejkasputen på fødeavdelingen.Tanker og følelser rundt det å ha en putebaby
Jeg syntes (og synes fortsatt) at dette var veldig tungt og fælt at vi er nødt til å ha den stygge og irriterende puten på Linnea hele døgnet… Det var så “urettferdig” at vår baby måtte gjennom dette. Vi som ikke hadde det i familien. Vi som er friske, trente og sterke… Jeg husker hvor forferdelig det var å se på at legen hadde på henne puten den første gangen. Linnea gråt og mamma gråt enda mer… Jeg var selvfølgelig veldig lettet over at det “bare” var ustabile hofter og at det ble oppdaget så tidlig slik at tilstanden kan normaliseres bare på ved bruk av bare pute i noen måneder. Det kunne jo ha vært langt verre ting… Men likevel syntes jeg at det var veldig veldig vanskelig at dette skulle ramme Linnea og jeg husker hvor urettferdig jeg syntes det var og hvor typisk uflaks vi alltid skulle ha… Barseltårene kom for fullt denne dagen.
I ettertid har hun heldigvis ikke vist noen som helst tegn på at dette er ubehagelig for henne, så det er tydeligvis en tilstand som er verre for oss foreldre å oppleve enn for barnet selv… Alt ble plutselig så mye mer tungvint for oss! Stell tok lengere tid og ble mer “innviklet”, ammingen ble helt annerledes, få henne til å passe i bilstolen, sorgen over alle de nydelige klærne vi hadde kjøpt inn til lillemor som vi ikke kunne bruke likevel osv. Ikke minst så er putene så utrolig upraktiske med skjærende borrelåser som tærer både på Linnea og på klærne til mor. Alt ble helt annerledes enn hva vi hadde sett for oss… MEN når det er sagt så føles det virkelig godt å tenke på at om noen måneder kan vi ta den av og da er hun forhåpentligvis som alle andre babyer igjen. Og vi har vært kjempeheldige som fikk dette oppdaget allerede morgenen etter hun ble født. Jeg tør ikke tenke på hvordan situasjonen ville ha vært hvis dette ikke hadde blitt oppdaget før etter at hun hadde 6 måneder eller senere.. Når vi er ferdig med puten her i hus så har Linnea og jeg planlagt en skikkelig shoppingtur for å handle inn masse nye og FINE klær og ikke minst en bålbrenning av Frejkasputer! Vi (jeg) gleder oss (meg)!
Noen bilder av Linnea og Frejkasputetilværelsen
Linnea i det nydelige hentesettet Mimi hadde strikket til henne. Godt at buksen var så vid at vi fikk den utenpå puten ♥ Vi lo litt da vi hadde på henne dette og tok bildene. Hun minte oss litt om “Cartman” fra South Park og synes den klassiske “I’m not fat – I’m big boned” passet veldig godt til situasjonen, haha… Hun var nå så søt da vettu og sjarmerte alle som var på vakt den dagen vi dro ♥
Linnea elsker å ligge på magen oppå brystkassene våre – av og til i de merkeligste stillingene.
Fantastisk liggestilling i vuggen sin gjennom en formiddagslur.
Mammas nydeligste sjøstjerne klar for trilletur! Disse ulldressene er forresten perfekte å bruke til putebarn.Noen som har hatt putebaby selv eller som har annen erfaring med det? Tar gjerne i mot råd og tips siden vi fortsatt er ganske ferske i denne tilværelsen og har fått så og si ingen informasjon om do’s and don’ts når det kommer til frejkasputene. Neste kontroll hos barnepoliklinikken og for ultralyd er i begynnelsen av mars. Jeg er sykt sykt spent og samtidig veldig nervøs. Jeg håper alt ser ut til å gå bra. Noen som forresten vet hvor vi kan få tak i andre trekk til disse putene? De vi har er vemmelige synes jeg og gjør ikke akkurat “situasjonen” bedre..
Postet i Linnea <3, Mammarollen | 55 Kommentarer »

















Skriv en kommentar!
Så bra de oppdaget det så tidlig! Men selvfølgelig veldig kjedlig, og ikke minst urettferdig! Jeg leste en artikkel i et gammelt foreldre & barn-blad om ei jente som hadde dette, men ikke ble oppdaget før hun var litt over 1 år… Hun måtte være gipset fra livet og ned ca 1,5 år etterpå.. Kanskje den artikkelen hadde vært interesant for dere å lese?
Der stod det også tips og råd til foreldre med barn med hofteproblemer..
Slike ting har vi hørt om også – HELT FORFERDELIG å måtte oppleve det. Både for barn og foreldre. Blir jo frarøvet en del av livet med å måtte bli gjort så handicappet for å bli bedre.. Så vi er sjele glade for at Linnea ble plukket opp bare noen timer etter fødsel og at det forhåpentligvis holder med noen måneder med pute. Ja, hadde vært interessant å lest den artikkelen.
Har ikke barn selv, men min lillesøster ble født med hoftedysplasi. Husker at jeg som liten syns det var veldig dumt at hun måtte ha på puten hele tiden, men det virket ikke som om hun var noe spesielt plaget av den:) Og etter hun sluttet med puta har hun ikke hatt noen problemer (hun er nå 13). Som du skriver er nok hoftedyspalsi verre for foreldrene enn barnet og det må jo være litt godt å tenke på:) Du har forresten en nydelig liten jente=)
Så godt å høre at det går bra med de fleste etter en slik runde med pute. Håper virkelig gullpia vår blir helt bra også
Tusen takk, vi er ganske så krye av henne selv
Synes dere er flink til å se alle lyspunktene da, og det er jo viktig
dessuten er hun fortsatt veldig nydelig både med og uten puta på!
så god du er <3
Ei jeg kjenner fikk ei datter med det samme, de oppdaget det også veldig fort, og etter å ha hatt pute en stund, var alt normalt igjen. Nå er hun vel 2 år og løper rundt overalt
Krysser fingrene for at vi er like heldige <3
Synes hun er supersøt med puten også, jeg!
Tror nok Linnea kommer til å bli helt fin igjen, men det er klart det gjør vondt i mammahjertet når den lille ikke har det helt perfekt! (Tror vi bekymrer oss så alt for mye..) Virker som Linnea har verdens beste mamma <3 Husker bare selv hvor vondt det var når legen måtte klippe tungebåndet til Isak.. (aua..)
Vi er alle verdens beste mammaer for barna våre <3 Vi prøver i allefall så godt vi kan <3 Det hørtes ikke noe godt ut med tungebåndet, huff! Det er så tøft når ting må gjøres med barna
Bra det ble oppdaget i rett tid <3 Hun er så nydelig!! Masse lykke til på neste kontroll!
Tusen takk <3
Søskenbarnet mitt hadde setefødsel, og sønnen hennes måtte også bruke pute de første mnd. for å rette opp hoftene. Skjønner veldig godt hvor rart alt blir når det blir det stikk motsatte av forventet, men heldigvis er det jo bare for det beste for barnet og for en kort periode
Og sant må sies, du er vanvittig sterk som klarer å fokusere på det positive selv hvor mørkt det må føles
Har lest en del plasser på nettet at det er vanlig at det kan skje ved setefødsel ja. Ikke noe kjekt uansett, men veldig godt å vite at de fleste blir bra igjen i allefall <3
Så bra at de oppdaget det så fort. Jeg var også en putebaby, mamma har fortalt at hun også var litt frustert over klesplagg og stell,men puten skal jo heldigvis av etter ei stund
Jeg har ikke så mye tips, men kan jo si at jeg ikke plages med det i ettertid. Så selv om det er litt slitsom i starten, så slipper hun mest sannsynlig plager med det i senere tid iallefall:)
Så bra at du ble helt frisk igjen! Vi krysser alle fingre for at Linnea er like heldig
Jeg kjenner en liten gutt som var født med dette, men det ble ikke oppdaget med en gang. På grunn av dette (ble oppdaget etter 3-4 mnd) måtte gutten være gipset og bruke pute til han var nærmere 2 år. Var veldig vanskelig å lære seg å gå f.eks, sitte i vogn, kravle rundt på gulvet osv. Det var til tider en frustrert liten gutt, så det er jo supertpositivt at de oppdaget det så tidlig. Det kan jo ha vært med på å bedre hele tilværelsen, i grunn! Selv om det ikke ble den starten dere hadde ønsket dere, så kunne det vært -mye- værre. Dessuten så synes jeg hun ser ufattelig nusselig ut med denne puten. Ser ut som en skikkelig tjukk og god bebis, og det er noe av det søteste som finnes
Skjønner det kan være frustrerende til tider, og alt blir mer tungvindt, men ser ut som dere er flinke å se det positive i det. Ang. trekk til pute.. Tror ikke det skulle være så alt for vanskelig å sy selv, og jeg kan alltids spørre mammaen til den lille gutten om hun vet om det finnes
Ha en super kveld!
Skulle gjerne ha sydd selv, men jeg finnes ikke flink med nål og tråd
hehe
Hun var jo bare nydelig da! Har dessverre ingen erfaring, men vet en bekjent oppdaget det på sønnen når han var rundt året. da ble han gipset… Tror dere er veldig heldige som blir ferdig med det med en gang!
Huff stakkars
Det er ikke noe kjekt å lese om disse som har blitt oppdaget alt for sent slik at de har måttet ha skinner og gips – og i verste fall operasjoner :/ Forferdelig
(
å, så dum start for dere ! Har selv en datter som det ble oppdaget hoftedysplasi på , men det ble desverre ikke oppdaget før hun var 3 mnd, så hun måtte ha skinne til hun var 8 mnd.
Den ene hofta hennes var utav ledd, så legene var veldig i tvil om det holdt med skinne, eller om vi måtte gipse henne. Men vi slapp heldighvis gips.
Det var en utrolig tøff tid i starten, vi heller hadde ingen i familien med det, å vi hadde ikke setefødsel, så vi skjønte ikke hvorfor akuratt vi skulle få en jente med det. følte at vi ble snytt for mye babytid!
Man får liksom ikke babyen så tett inntil seg, og fikk ikke brukt mange av de søte klærne vi hadde til henne.
å vi måtte ha en del kamper med nav osv. Har blogget om den tiden hvis du er intresert !
http://www.leahogmamma.blogspot.com/search/label/Hoftedysplasi
Gledet meg veldig til å kunne ha på henne vanlige søte bukser.

det gikk somregel i body og strømpebukser når hun hadde skinnen, fant svært lite klær jeg kunne bruke, ettersom man ikke kan ha vanlige bukse under.
Jeg fant noen få sparkebukser som var såpass tøyelige at de gikk over..
Da kan du prøve f.eks. name-it sine med knapper langs bena, i et par størrelser større en hun bruker.
Haremsbukser går også an å tre over puta
Vet foresten at det kan friste å hive puta langt vekk, men det blir desverre ikke bedre..
Bruk puta hele tiden, med untak av bleieskift og bad selfølgelig
Hjelper ikke å gi dem ” litt fri
Å om du lurer på noe så er det bare å ta kontakt, har vell en del råd å tips og komme med
Men kommer ikke på så mye i farten.
Meld deg inn i putekrigerne på facebook også om du ikke alt har gjort det. fikk masse råd og tips!
https://www.facebook.com/groups/19194059013/
må bare også si at nå er det snart 1 år siden hun ble friskmeldt, å vi har nesten glemt av at hun lå i skinner
Er gravid med nr 2, å satser på vi får ei jente med friske hofter denne gang
Takk for mange tips! Leit at lillemora di måtte ha skinne, men heldigvis gikk det bra med henne <3 Har lagret linken til bloggen din og skal sette meg ned å lese neste gang jeg får lille til å sove lur
Hun er ei veldig våken frøken, hehe
Har meldt meg inn i putekrigerene på facebook nå, takk for tips! Der tenker jeg at jeg kan finne mye nytting hjelp og ikke minst støtte ved å lese.
Lykke til med nummer 2! Håper h*n blir helt bra fra starten av, men pass på å krev ultralyd med en gang for sikkerhetens skyld. Tipper de gjør det uansett
For ei fantastisk nydelig jente dere har!
Oii, dette viste jeg ikke om søteste Linnea.
Ser jo ikke ut til at puta plager henne, men tenker jo selv hvordan det hadde vært hvis Emma måtte hadt på pute hver dag fra hun kom til verden. (den første tiden)
-Sikkert værst for mor/far!
Håper det går seg til rast, og puta kan brenne / nye klær shoppes!
Bra det ble oppdaget rett etter fødsel iallefall!
-og håper noen med erfaring har tips til deg.
Ha en fin kveld!
Kjipt, men bra de oppdaget det så tidlig! Dessuten er hun supersøt både med og uten puta
Hei.
Alle kontroller etterpå har gått kjempebra! Hun har ikke hunget etter i utviklingen pga puten. Og som du sier, de små merker ikke noe til det.. Det er for oss voksne det er vanskelig.

Vi har det i familien, og var derfor på rutine-UL når prinsessa var ca en mnd. Hun måtte da starte med pute. Hadde den på i ca 3,5 mnd, da så alt bra ut
Kan abefale deg gruppen “Putekrigerne” på facebook!
Ellers så er det kjedelig med klærna som ikke passer. Men stor fordel med jenter, som en kan bruke kjoler på
Du bør også følge med på om puta virker passelig. Jeg syns etter noen uker at den virket litt liten, at hun ikke lå helt i vinkel med bena, ringte da til sykehuset og fikk kommet inn for å sjekke det. Da ble det større pute på oss.
Jeg har tatt vare på alt til neste mann, da jeg tenker det er stor sansynlighet for ny runde. Og da syns jeg det kan være greit å ha en ekstra (om det er behov for samme str).
Jeg husker at jeg bestilte ekstra trekk hos de som lagte puta, for å ha litt skift. De er jo ikke så fine da.. men godt å ha skift. Kan jo også sy selv, ellers så er det også andre som tar i mot bestilling og syr.
Jeg var stor fan av å bruke ull under puta, da jeg syns det fort ble klamt med andre klær. Men en finner jo ut selv hva en syns er best
Lykke til hvertfall! =)
Infokilde for barn med hofteleddsdysplasi: http://www.putekrigerne.no Sikkert noe info der som er nyttig for deg. Er et forum der også.
Har ikke barn med pute selv (ikke barn uten pute heller:) men kom tilfeldig over siden en gang.
Stakkars liten jente
Men hun blir forhåpentlig helt bra igjen om en ltien stund. en i familien hadde det også når hun var født, men er frisk som en fisk nå. Utrolig nydelig jente du har.
men å ha sorg fordi du ikke kan bruke alle klærne? tenk på de som aldri får barn i det hele tatt/mister barnet sitt, og aldri får brukt noen klær…
Da jeg var gravid med størsten her var vennina mi gravid også og som bare 19 åring fikk hun ei jente med dette og måtte bruke pute i 3 mnd. Det var jo selvsagt litt mer tungvint men de ble fort vant til det og alt gikk bra og nå i dag er hun 7 år og er helt frisk. Det går nok bra men selvsagt er det tungt, ei god vennine av meg ble ikke oppdaget da hun var baby, hun ble ikke oppdaget før hun var langt over året. Er nå i dag uføretrygdet og har hat utallige operasjoner og har hatt en veldig tøff oppvekst med mye krykker og rullestol. Så prøv å tenk på det positive, at hun får all den hjelpen hun trenger og er i trygge hender til mamma og pappan sin ♥ Masse lykke til
Du har ei nydelig liten jente fått!
Vakker! ♥ Med og uten pute..
Hørt mye om Hofteleddsdysplasi, men ikke noen erfaring med det selv.
Noah har noe som kalles anisomili men det er noe de ikke kan gjøre noe med på lang tid
men vi er stadig på kontroller.
Forstår godt at du syntes det er tøft med den puta noen ganger ,men plutselig så er den av vettu
Sikker på at det her går kjempe bra, masse lykke til på neste kontroll
Du er flink!
Off, dette hadde jeg ikke fått med meg. Jeg har vært innom HD på skolen, og der sa de også at bare det blir oppdaget tidlig, sånn som hos Linnea, så blir det så godt som alltid helt i orden igjen
Skjønner at det føles vondt og urettferdig, men det er garantert verdt det i det lange løp
Når det først skulle være sånn så er det ihvertfall bra det ble oppdaga tidlig så det ble så greit som det kan bli
Dere greier det helt sikkert fint, og plutselig er hun ferdig med den dumme puta 
Linnea er så utrolig nydelig!! Smelter helt av å se på henne <3
Jeg ble født med hoftedysplasi, og har vært putebarn. I dag er jeg 22 år, og har absoslutt ingen problemer med det i etterkant!! Det er kjempebra at det ble oppdaget med en gang, og tre-fire måneder går jo egentlig ganske fort
Mamma sydde egne trekk til de putene, hun, så det kan du gjøre (eller få noen andre til å gjøre)! Vet ikke om det går ann å få tak i noe sted..
Herreguuuud så søt!! Spesielt på nederste og øverste bilde. Ga henne bare ekstra sjarm den puta, men jeg skjønner at det ikke er noe morsomt da. Heldigvis blir hun (forhåpentligvis) helt frisk=)
Først: Helledussen så søt hun er! Må bare smile når jeg ser på henne, hun er så nyyydelig! <3 Og så måtte jeg småle litt av det første bildet i hentesettet. Noe så skjønt. <3
Skjønner kjempegodt at det føles urettferdig og kjempeleit at Linnea og dere må gå gjennom dette.
Det ville jeg også følt om det var meg! Håper hun kan slippe ut av puten tidligere en antatt. Og ikke minst er det jo kjempeflott at hun ikke lar seg plage av den. Husker min lille kusine hadde slik, og hun ble helt fin igjen.
Du er en fantastisk mamma for Linnea!
Hun er kjempesøt selv om hun og puten er en pakkeavtale for en stund framover. Måtte le litt av cartman kommentaren din! : D
Vi var veldig spent på om Vilde hadde det, jeg var selv født med umodne hofter og hadde pute fra jeg var 2 til 4 mnd, og siden hun i tillegg var født før. Jeg sa i fra om det når vi var på første legekontrollen, at jeg hadde hatt det, så da ble vi sendt på ultralyd uansett om han ikke fant noe(tror de gjør det med alle som har foreldre som har hatt det?). Heldigvis så alt fint ut! Syns så synd i de små som ikke får sprelle fritt, men som du sier selv, kjempe bra at de fant det ut med en gang!! Mye bedre å bli ferdig med puten med en gang, og ikke om ett halvt år feks når hun har blitt vandt med å vifte og sparke
PS: Herregud så nydelig hun er! Sååå fin <3
Lillesøsteren min hadde det, tror det ble oppdaget rundt 3. måned. Hun merker ikke noe til det nå, og trener både håndball, turning, gymhjul og ridning, og har drevet med enda flere sporter tidligere. Ikke noe å bekymre seg for
Jeg hadde også frejkaspute som baby. Det ligger veldig i familien når det gjelder meg da, ca alle i morfar sin slekt har/ har hatt hofteproblemer. Jeg husker jo ingenting fra den tida, men særlig før da jeg så på babybildene av meg, syns jeg det var urettferdig at jeg ikke kunne ha beina mine fritt som alle andre. Jeg skjønner jo nå at det var bra det ble endret på såpass tidlig, så får jeg ikke så mye problemer senere. Nå når jeg er tenåring, merker jeg ingenting til det – det beviser jo at det har hjulpet! Det eneste må være at jeg har litt mer “lukkede” hofter, så det er ikke like lett for meg å slå hjul, gå i spagaten osv som for andre på min alder. Men det bryr meg egentlig ikke noe
Tenkte bare å dele litt av mine erfaringer, selv om jeg ikke kan så mye om dette. Linnea er hvertfall helskjønn både med og uten pute – og du virker som en fantastisk mor!!!
Klem
Uff stakkar da. Er nok verst for dere enn for henne, Men dere kan trøste dere med dette at når dere er ferdig med denne puten så er dere så vant med alt det tungvindte pute styret at ting vil føles sååå mye lettere.
Det hadde tatt lenger tid om de ikke hadde sett det med en gang. Og da kan det hende ho hadde hatt mer plage av puten også.
Også alle de klærna dere skulle ønske dere kunne bruke de vokser de så fort i fra at man nesten ikke husker de. Så når de blir rundt 7-8 måneder stopper det opp litt i voksinga så dere kan bruke klær litt lenger. det er da gleden med å kjøpe kjør kommer. det synes i alle fall jeg.
Det er i alle fall bra de oppdaget dette tidlig.
Alt går bra til slutt.
Uff. Ikke moro å lese. Men tankene om at hun blir frisk, er det som betyr noe. Jeg brukte selv slik pute, også resten av søskene mine, om jeg husker rett. Det ser virkelig ikke behagelig ut, men er til hennes eget beste. Lykke til, Kirsti
Uff. Så kjedelig, men godt det ble oppdaget såpass tidlig. Jeg kjenner igjen følelsen du beskriver da legen sjekket Linnea. Da min eldste ble født mente legen at han hørte et “knepp” i hoftebein hans. Jeg fikk samme spm. Har noen i familiene deres hofte….? Vi måtte tilbake på ultralyd da han var fire uker, men da så alt greit ut og det har det vært siden også
heldigvis. Lykke til, nydelig er hun uansett
Åh, så nydelig hun er altså!
Jeg har ikke noe personlig erfaring med putebarn, begge mine har heldigvis sluppet det. Men jeg kjenner flere som har fått barn med HD, og de fleste har dessverre ikke oppdaget der før barnet er noen måneder. Da blir det verre, siden barnet da har begynt å bevege seg en del og blir frustrert av den puten i begynnelsen. Men flere jeg vet om har til og med lært seg å gå MED skinne på. Ser snålt ut, men det funker jo – og ser ikke ut som de plages noe
Godt dere oppdaget det så tidlig iallfall, så blir hun nok kvitt den før hun begynner å bevege seg skikkelig. Krysser fingrene for dere!
Skjønner at det er kjedelig når ting ikke blir helt som man hadde sett for seg, men heldigvis er ikke dette noe som er farlig eller noe sånt da
Eg har sjølv hatt hofteleddsdysplasi når eg var lita, men da blei det ikkje oppdaga før eg var rundt 4mnd. Det resulterte i at eg måtte gå med skinne (ikkje bruke pute) frem til eg var rundt et år. Verken nå eller tidligere i oppveksten har eg hatt problemer med hoftene. Og to av mine søskenbarn har også hatt hoftedysplasi, de har heller ingen senkomplikasjoner. Det går nok kjempe fint for vesla di også
Fetteren min hadde det, ble heldigvis oppdaget veldig tidlig.
Så de er nok blitt veldig flinke på å behandle dette!
Veldig lengesiden, 1994. Og han er helt frisk idag
Så vær ikke redd
Han hadde forresten sånn plastik “skinne” istedenfor den putegreien.
Puten virket mye mer “i veien” enn skinnen syns jeg da.
Han hadde ikke veldig problemer med å bruke klær og sånt med den hvertfall
Kjenner så altfor godt til de barseltårene når det ikke er helt som det skal med babyen. Cornelis hadde gulsot, og måtte nesten til lysbehandling. Jeg var livredd husker jeg. Og helt grusomt å stå i det alene. Heldigvis fikk vi reise hjem og alt stabilisere seg. Håper tiden går fort for dere og at puta kan kastes snart.
Min fetter ble født med feil i beina, sånn at han kunne klappe-søte med føttene sine. Han måtte ha gips og skinner, han har fortsatt gips..men blir helt fin igjen. Men aldri hørt om slik pute før, men åh vakre lille jenten din.
hahaha eg lo høgt av den cartman-kommentaren:D
men ellers som eg har sagt før, utrolig bra det blei oppdaga så tidlig:) sjøl om det føles vasneklig, e det nok mye lettare nå enn om de hadde funnet det ut om 1 år:)
Jeg var født med hoftedysplasi og det ble oppdaget med det samme. Nå er jeg 23 og har ingen plager. De var jo redde for at gutten min kunne ha det, men det hadde han heldigvis ikke!
Hei!
Jenta mi, som er 6 mnd nå, måtte ha Frejkas pute. Og jeg skjønner deg såååå godt!! Den var helt forferdelig. Jeg brukte selv pute som baby, men jeg tenkte faktisk aldri på at det går i arv. Undersøkelsen på føden viste ingenting, heller ikke den obligatoriske ul som er et par uker etter fødsel. Alt var fint. Men siden jeg hadde hatt pute, hadde vi en time hos poliklinikken to dager etter ul. Timen varte i under 5 min, men det kom som et sjokk. Legen mente han hørte et klikk, og vi ble satt på behandling… Trodde ikke mine egne ører, da vi nettopp fikk vite at alt var fint. Så vi begynte å bruke pute rundt 5 ukers alder. Vi ble sendt rett opp på føden for å hente puta, og jeg klarte såvidt å holde igjen tårene der oppe… Det var så vanskelig, og følte det likedan som deg. Urettferdig, uflaks… Følte nesten en slags “skam”… Ikke av dattra mi, men av puta… Folk ville jo lure, synes synd på meg/oss følte jeg, så uheldig vi var som måtte ha en så tungvind pute på liksom… Ville ikke dra på babytreff osv. Etterhvert så ble det jo bedre, man kom inn i rutiner med puta, men alikavell kjempeslitsomt. Kosen ble liksom borte… Følte at jeg mista en del av babytida mi med henne. Og jeg må innrømme at jeg hadde mange pauser med puta noen timer om dagen, noe som jeg angra på i slutten av perioden. Tenkte at jeg hadde ødelagt behandlinga… Men på første kontroll, da hun var 3,5 mnd, fikk vi heldigvis av puta! Var så redd for at legen skulle si at vi måtte fortsette behandlingen.
Det var ubeskrivelig deilig å få den hersens puta av, kunne bruke klær og alt var så lettvindt! Trengte ikke bygge masse opp under henne og kunne bare kose kropp mot kropp:)
Huff ja, kjenner til følelsene!:/ men vi har blitt vant til den endelig da, men synes det er strevsomt. Spesielt når vi fikk den store nå som ødelegger for praktiske ting. Får mange kommentarer jeg også, men de bryr jeg meg ikke noe om for min baby er finest av alle uansett <3 (hihi)bra de fikk på puten da, tenk om de hadde begynt å høre kneppingen senere og dere hadde måttet bruke skinner/gips! Tør ikke ta pauser med puten jeg. Har den på hele tiden hele døgnet.
<3 Fine lille Linnea. Forståelig alle tankene og følelsene dine. Det er jo ikke slik de første månedene skal være. Men godt å se at du samtidig klarer å se fornuftig på det, at det er bare for en kort tid, godt det ble oppdaga nå, og at det kunne vært verre.
Men hun er jo kjempesøt med puten da <3
Så utrolig nydelig den lille jenta de er!
blir jo en vane.. Men alt var så vanskelig i starten… Nå er lille Millie 5 mnd. på mandag og bruker fortsatt freikas pute om natta… Enda vi hadde en veldig mild grad hoftedysplasi, og ortopeden på første ultralyd(5dager) sa at hun bare ville trenge pute i et par måneder… Jeg gleder meg også veldig til å bli kvitt den hærsens dumme teite puta, som vi heldigvis har brukt og som har virka godt! Men jeg hater virkelig puta fortsatt…
Det var veldig fint og lese det du har skrevet, jeg fikk tårer i øynene, kjente meg veldig igjen… Var så utrolig urettferdig at mi lille jente måtte ha freikaspute… Jeg hata den puta, og fikk jo ikke kosa ordentlig med mi lille vakre prinsesse. Jeg som hadde så lyst å bare holde den lille rumpa i hånda mi… Jeg gråt hver gang jeg skifta på henne de første dagene.. Men etterhvert har det gått veldig bra da
Takk for et fint blogginlegg!
Åh, så lenge dere må bruke den.. Men er jo mye bedre å bare ha den om natten da. Spent på hva vår neste kontroll vil vise i påsken jeg! Håper hun fortsatt viser tegn til bedring. Vil jo gjerne av med puten, men heller en måned til med den enn at hun får “tilbakefall”! Kommer til å være bekymra for hoftene hennes hele tiden jeg, selv når hun blir “friskmeldt”. Kommer til å være redd for at de “overser” noe:/