Ei god og rund pusefrøken

I dag er det nøyaktig 2 uker siden vi fikk Vildemor inn i hus fra Dyrebeskyttelsen ♥. Det har vært to ganske spesielle uker. Vi kjenner ikke Vildes historie før hun kom til oss, men det er tydelig at noe har preget henne siden hun har vært en del redd og nervøs etter at hun kom hit. Hun har stort sett oppholdt seg på en stol under spisestuen og kun kommet frem for å spise. Helt frem til i går så jeg ganske svart på situasjonen hennes og trodde ikke at hun kom til å bedre seg, stakkars. Samboeren min og jeg har snakket en del i det siste om at hun ikke så ut til å ville kommunisere noe ekstra med oss eller ha noe mer med oss å gjøre enn å få mat og at vi på grunn av dette dessverre ville vurderte å sende henne fra oss igjen. Det er svært vanskelig å ta av seg en katt som kun spiser og sover og ikke finnes interessert i å sosialisere seg sammen med eierene. Dette ble litt for meningsløst for oss, siden vi veldig gjerne vil ha en pus vi kan kose, snakke og leke med. Ikke en som er usynlig for oss.

MEN dette forandret seg sånn helt plutselig i går kveld! Jeg kom hjem fra hobbykvelden med venninnene og ble sittende på gulvet slik som jeg pleier for å snakke litt med Vilde. Plutselig kom hun uredd i mot meg og begynte helt uoppfordret (uten fristende mat og godbiter til stede) å stange mot meg for å få kos. Hun malte og gikk i sirkel rundt meg for å få enda mer kos. Jeg fikk klappe henne slik som før rundt hodet, men denne gangen også over ryggen og halen. Hun gav meg med andre ord en skikkelig tillitserklæring. Jeg ble jo så glad og lettet over dette at jeg ble sittende der i sikkert godt over en halvtime bare å klappe og kose med henne. I morges fikk samboeren min samme tillitserklæring også! Det er akkurat som om hun hadde forstått at vi hadde begynt å bli litt utålmodige og at hun måtte begynne å vise tegn til bedring for at vi skulle ønske å beholde henne videre.

I dag har vi kommet enda lengere med henne og vi har fått til å aktivsere henne! Nå ligger hun ikke lengere og bare sover mellom de gangene hun er borte i matfatet, nå leker hun også! En venninne av meg kom innom med en laserpenn og det falt virkelig i smak hos Vilde. Hun var litt forsiktig da venninnen min var her, men straks jeg tok opp pennen etter at hun var gått igjen så løp hun vegg-i-mellom etter den røde laserprikken. Haha, hun var så søt og jeg fikk tatt en del bilder av henne i dag. Jeg hadde selvfølgelig store vansker med å bare velge ut et bilde, så jeg deler likegodt hele seks bilder fra laser-eventen vår i dag. Jeg har også filmet litt på iphonen, mulig jeg kan dele en videosnutt av henne i en senere anledning hvis dere har lyst til det også

Se så fin, god og RUND hun er, hehe! Vi vurderer å sette henne på en liten diett, men det er litt vanskelig å gjøre det sånn nå i bli-kjent-perioden. Men jeg skal ikke klage for jeg har jo alltid ønsket meg en god og rund pus! Kanskje hun får tatt av seg litt nå som hun har begynt å aktivisere seg litt mer! Er hun ikke aldeles nydelig?

Åh, jeg er så glad for at hun endelig viser litt mer tegn til å trives ♥

Postet i Dyrebeskyttelsen | 32 Kommentarer »

Vilde-update etter ett døgn hos oss

Da har vi hatt pusen i hus i litt over et døgn og jeg må si at dette er en litt annerledes opplevelse med pus enn hva jeg har hatt før. Jeg kjenner ikke historien til Vilde, så jeg vet ikke om hun har vært løskatt, om hun har vært mishandlet, hva hun liker og ikke liker osv. Vi må rett og slett ta tiden til gode for å bli skikkelig kjent med henne. I hele går lå hun under lenestolen i stuen. Hun turte ikke komme ut, men hun hadde heller ikke noe i mot at vi la oss ned ved siden av henne for å kose og snakke litt med henne. Hun tok gledelig i mot godbiter, men vi klarte ikke å friste henne ut ved hjelp av dem.  AE og jeg bestemte oss derfor for å legge oss tidligere enn vanlig i går, slik at hun fikk hele første etasjen for seg selv til å utforske uten å måtte frykte oss. Vi lå med døren åpen oppe  i andre etasje og lyttet. Det tok ikke lang tid før vi hørte pusen tusle litt rundt omkring og til vår store glede  → finne frem sandkassen! Åh, der slappå bekymre meg mer for om hun var en renslig eller urenslig pus. Flinke Vilde!

Etterhvert sovnet vi oppe i andre etasjen og da jeg gikk ned for å finne henne om morgenen så fant jeg henne ingen steder! … Jeg skjønte ikke hvor hun kunne ha gjemt seg og etter å ha krøpet rundt på gulvet og tittet i alle kriker og kroker i første etasjen, så tok jeg for meg andre etasjen. Og gjett hvor jeg fant henne da? Jo, under sengen vår! Det må jo være et godt tegn – for selv om hun er litt redd og skeptisk til oss, så ville hun likevel være i nærheten av oss! Jeg la derfor et teppe til henne under sengen, slik at hun fikk noe litt mykere enn bare gulvet å ligge på og gikk så ned igjen etter litt kos.

Nå – litt senere på dagen har hun frivillig kommet ned igjen og har funnet sitt nye tilholdssted. På stolen under spisestuen! Der brukte Cæsar å ligge når han ville være i fred også. Se så fin hun er der hun ligger:

Hun har et halsbånd på seg som vi synes er litt for stramt satt på, men vi tør ikke å begynne å styre med det helt enda, siden det sikkert bare vil gjøre henne enda mer stresset . Men se så fin hun er da! Rund og god ♥

Tenk at noen ikke ville ha henne eller ikke har tatt vare på henne eller hva som er historien bak henne. Jeg skjønner ikke hva som foregår i hodene på folk som ikke tar seg av dyrene sine. Jeg oppriktig lei meg og misliker STERKT og forstår meg ikke på mennesker som ikke bryr seg om dyrene sine og ikke behandler dem godt. Det verste jeg vet er mennesker som velger å få dyr og blir “lei av dem” etter en liten stund… Og bruker unnskyldningen “har ikke tid til dem lengere”. Slike tanker bør en ha tenkt FØR en anskaffer seg dyr. Jeg hadde likt å sett dem som bare gav bort barna sine fordi en “ikke har tid til dem lengere”… Stakkars dyrene som så alt for ofte blir sviktet av dårlige mennesker

Postet i Dyrebeskyttelsen | 39 Kommentarer »

Møt lille Vilde fra Dyrebeskyttelsen

Da har lille Vilde-pus ankommet Kristiansund og det nye fosterhjemmet sitt. Hun kom med supertransport helt fra Sunnmøre idag tidlig. Stakkars pusen har hatt en lang tur og hadde i følge hun som kjørte henne hit mjauet hele veien. Dakar lita :S Nå er hun i allefall kommet hjem til oss og er nok litt redd stakkar. Alt er jo nytt – både huset og menneskene som bor her. Hun lå først under en kommode ute i gangen, men kom etterhvert inn i varmen i stuen. Nå har hun byttet ut den første gjemmeplassen med en ny og ligger nå under en lenestol på stua. Vi håper indelig at hun vil komme ut for å hilse på oss snart og bli kjent med oss, men vi skal ikke presse henne. Vi har derimot ligget litt ved siden av henne ved stolen og klappet henne under der og da maler hun som bare det. Så det er tydelig at vi har fått en skikkelig kosepus i hus ♥

Det er trygt, godt og varmt å ligge under den store lenestolen ved siden av varmpepumpen i stuen. Men vi håper du kommer ut og hilser på oss snart Vildemor

Hvem er Vilde?
Vilde er en sterilisert hunkatte på 2-3 år som er blitt tatt hånd om av Dyrebeskyttelsen. Hun har tidligere bodd 6 måneder i et annet fosterhjem, men måtte nå få et nytt hjem siden tidligere fostermor akkurat fikk baby. Hun er en nydelig liten pus med hvit og sort korthåret pels. Nå skal hun bo sammen med oss en stund fremover siden vi har tatt på oss å være fosterhjem for henne. AE er overbevisst om at hun blir boende hos oss for alltid, siden jeg lett knytter meg til dyr…  Men vi er så langt kun satt opp som fosterhjem. Men hvem vet, kanskje han får rett?! Jeg gleder meg i allefall kjempemasse til at hun forhåpentligvis begynner å føle at det er trygt her og at hun kan komme ut for å snuse litt omkring og hilse på oss.

Nå ligger hun under stolen og jeg på sofaen ved siden av. Vi har det godt og varmt og jeg har lagt frem et pledd i håp om at hun vil emigrere bort til det etterhvert. Kanskje jeg om ikke så lenge vil kunne oppdatere dere med litt bedre bilder av litjpia vår Noen som har erfaring med å være fosterhjem/krisehjem for puser? Tok det lang tid før de følte seg trygge? Tar gjerne imot alle tips jeg kan få. Har mye erfaring med katt generelt, men ikke som fosterfamilie.

Postet i Dyrebeskyttelsen | 27 Kommentarer »

"BARE EN KATT…"

Jeg har engasjert meg litt i den lokale avisdebatten og kom i dag på trykk med et innlegg jeg, som dyrevenn, synes er svært viktig å få frem i lyset. De av dere som leser bloggen min fast fikk kanskje med dere at vi letet veldig etter en savnet katt med navn “Oskar”? Han forsvant fra hjemmet sitt lørdag 7. August og kom aldri hjem igjen… Aina (som var pusemamma), samboeren hennes, familien hennes og vi vennene hennes hjalp til med letingen etter den savnede pusen. Vi letet i skoger, gater, kjellere, boder, hengte opp plakater, satte inn annonser osv, men fikk dessverre ingen tips som førte til å finne Oskar…

Etter en stund gikk vi gjennom gamle aviser fra etter forsvinningsdatoen og kom tilfeldig over en liten notis om en påkjørt og drept brunbeige katt. Beskrivelsen av både katt og tidspunkt passet sårende til Oskars forsvinning. Det stod videre at politiet hadde tatt hånd om saken og tatt med katten til “et egnet sted”. Samboeren til Aina ringte politiet for å få vite mer om denne saken, men de hadde ikke mer informasjon å gi enn at den hadde blitt fraktet til brannstasjonen. Det ble dermed videre ringt til brannvesenet… Der viste det seg at de ikke hadde loggført at en katt hadde blitt påkjørt, men Ståle (samboeren) fikk komme dit for å se på katten fra annonsen for se om det kunne være deres. Han måtte altså dra i et traumatisk ærend som alle katteeiere burde slippe, altså å identifisere sin egen, påkjørte katt, i en fryser….

Det var dessverre som vi fryktet. Det var stakkars Oskar… Og der hadde han vært i over en uke uten at Aina og Ståle hadde fått vite noe om det. Oskar var chippet og en enkel scan fra politiet eller brannvesenet sin side, kunne ha gjort at disse to hadde sluppet en uke med forgjeves leting, savn og ikke minst et detektivarbeid uten like for å finne ut hva som skjedde med sin umistelige Oskar. Hadde det ikke vært for at vi faktisk kom over denne notisen i avisen og at de bestemte seg for å sjekke det opp, så hadde de sikkert fortsatt brukt dagene sine forgjeves til å lete etter pusen sin…

Dette er rett og slett ALT FOR DÅRLIG! Vi chipper kattene våre for en grunn og det er for at de skal kunne IDENTIFISERES slik at eiere kan få beskjed om slike tilfeller eller få katten sin tilbake om den er blitt borte og funnet igjen. Det er politiet og brannvesenet som oppfordrer til chipping… Også viser det seg at de faktisk ikke “giddet” å scanne Oskar! Ikke før ETTER at Ståle hadde vært der og identifisert han. Da var det mye vits liksom… Det er rett og slett utilgivelig…

Bildene av Oskar er hentet fra bloggen til Aina. Besøk henne & les det fine avskjedsinnlegget hennes her.

Oskarpusen,
du er savnet av mamma og pappa og alle oss andre som fikk kose og leke med deg. Du har det nok godt i  kattehimmelen sammen med alle de andre nydelige pusene. Du er nok den fineste englepusen av dem alle, uten tvil. Hvil i fred lille Oskargutten! ♥

Aina og Ståle,
Dette er fryktelig vondt det som har skjedd og dere har min dypeste medfølelse. Stor klem!

…..

Postet i Dyrebeskyttelsen | Ingen Kommentarer »