Puseliv | Kayso

Kosepusen Vilde fra Dyrebeskyttelsen

Skrevet av kayso 10. May, 2011 32 Kommentarer »

Hvem er Vilde? Vilde er den nydelige kosepusen som for litt over en måned siden flyttet inn i krisehjem hos oss. Hun er mellom 2-3 år, sterilisert, vaksinert og er blitt gitt ormekur. Av utseende er hun sort og hvit i pelsen, korthåret, rund og god i fasong og har et veldig nydelig og sjarmerende ansikt med sort snute. Vilde er en veldig godlynnet kosepus. Hun rolig og sier ikke nei takk til en matbit eller to. Hun har fortsatt noen av de barnslige trekkene i seg og liker godt å leke med ball og catnipputen sin.

I begynnelsen lurte jeg og samboeren på om vi hadde vært for raske til å ta på oss ansvaret som krisehjem. Vilde var redd og nervøs og tilbrakte den første uken under sengen vår i andre etasje eller under spisestuen nede i første etasje. Hun turte ikke komme frem stakkar og spiste og gikk på kassen kun etter at vi hadde lagt oss. Vi ble veldig usikre på om vi kunne/hadde lyst til å huse en så redd katt og følte at dette kanskje ikke var en god løsning for hverken pusen eller for oss… Men vi hadde ikke samvittighet til å sende henne til et nytt hjem krisehjem så raskt og vi bestemte oss derfor for å gi henne litt mer tid etter å ha lest om andres erfaringer rundt det å være krisehjem/fosterhjem på internett.

- Dette er vi glade for idag, for hun har virkelig blomstret den siste tiden!

Det hele begynte med at hun sakte, men sikkert begynte å legge seg litt nærmere oss. Først på kanten av teppet utenfor spisestuen, så på gulvet litt nærmere oss slik at hun så oss og etterhvert var hun plutselig å observere på teppet under salongbordet. Så begynte hun å komme når vi ropte på henne, fulgte etter oss da vi gikk på kjøkkenet (hun er veldig glad i mat ♥) og plutselig en dag for kanskje to uker siden kom hun opp i sofaen til oss. Den siste uken har hun virkelig bydd på seg selv og vi har fått fast koserutine om morgenene, siden hun har begynt å komme opp i sengen til oss for å stryke, kose og brumme. Senest i går gikk hun på tur mellom meg og AE oppe i sofaen for å stryke og kose. Hun har virkelig blomstret de siste to ukene og det er fantastisk å være vitne til det etter å ha lagt en del arbeid i å få henne til bli trygge på oss.

Vi kjenner dessverre ikke til bakgrunnen til Vilde, men det er tydelig at hun enten har hatt en hjem hvor hun har blitt mishandlet eller at hun rett og slett har vokst opp uten et hjem. Hun er litt skeptisk når det kommer nye mennesker på besøk, men vi har merket at de som er innom ofte og tar seg litt tid til henne og koser med henne raskt vinner interessen hennes. Vilde er kanskje en av de pusene som bruker litt tid på å stole på noen, men når hun først tør å åpne seg så byr hun virkelig på seg selv! Vi synes det er fantastisk å ha henne i hus og synes det er vanvittig at noen har hatt hjerte/samvittighet til å bare gi henne fra seg… Jeg håper virkelig at Dyrebeskyttelsen klarer å finne et godt og permanent hjem til henne. For det fortjener hun virkelig! ♥

_________________________________________________________________________________

Tenker du på å få deg et nytt husdyr? Da anbefaler jeg at du tar en tur inn på Dyrebeskyttelsen sine hjemmesider og ser hvilke dyr som trenger hjem. Det er veldig mange nydelige puser som trenger sårt et nytt sted å bo. Vilde tilhører Dyrebeskyttelsen her i Møre og Romsdal (link) og hvis du er interessert i å bli hennes nye permanente hjem så kan du kontakte Dyrebeskyttelsen på maria@dbmr.no eller 41 21 01 46.

Postet i Dyrebeskyttelsen, Hverdagsgleder, Puseliv | 32 Kommentarer »
Nytt design på bloggen!

Skrevet av kayso 21. Mar, 2011 33 Kommentarer »

Eller rettere sagt – ny header! Jeg har lenge tenkt å bytte ut den gamle headeren min, som opprinnelig var slengt sammen på 2 minutter siden den skulle være “midlertidig”, men midlertidlig ble lenge nok og i går hadde jeg da altså fått nok av den. Det var fotball på tv’en dagen lang, så timingen for å sitte i sofaen og pusle med bilderedigering var egentlig perfekt. Det er så langt bare headeren som er byttet ut. Etterhvert som jeg får tid vil jeg ordne på sidemenyen, samt bytte ut teksten under Kayso.net med noe mer fengende. Jeg hadde ikke kreativitet nok til å komme på noe bedre i går. Nå lurer jeg på å bytte den ut til “Små og store hverdagsgleder” – noe jeg synes beskriver bloggen min og innholdet i den ganske godt. Jeg er jo ingen designguru, men liker å redigere og plundre med bilder. Hva synes dere, is it a keeper?

PS. Noen som la merke til engelen som gjemte seg i bakgrunnen på headeren min? Dette er for meg et symbol på at han min alltid vil være i tankene mine og at han fotsatt vil ha en plass her på bloggen ♥

______________________________________________________________________________
Husk å delta på giveawayen min hvor du kan vinne en interiørgoodiebag ! Vinneren trekkes nå på onsdag!

Postet i Blogglandia, Puseliv | 33 Kommentarer »
Til minne om våre gode Gaius Julius Cæsar

Skrevet av kayso 13. Mar, 2011 54 Kommentarer »

Selv om jeg ikke har funnet deg eller vet hundre prosent hva som har skjedd med deg, så kjenner jeg det på meg at du er borte. Du har forlatt oss. Du lever ikke lengere. I dag er det 14 dager siden du aldri kom hjem igjen etter en vanlig luftetur for å sikre området ditt. I fjorten dager har vi lett etter deg over alle hauger, gjennom alle grøfter, banket på og ropt på deg rundt alle garasjeporter. Vi har vært nede i alle kjellere, samt flydd byen rundt for å finne deg etter at tipsene om røde puser som kunne ligne på deg kom tikkende inn etter at savnet-annonsene i avisen… Hver gang fikk vi et lite stikk av håp i hjertene våre, men hver gang ble vi like nedbrutte og skuffet. All letingen har vært forgjeves og dette har jeg dessverre egentlig visst helt siden søndagen for fjorten dager siden da du forsvant….

Allerede to timer etter at vi begynte å savne deg denne søndagskvelden så visste jeg egentlig at du aldri kom til å komme tilbake… Jeg kjente deg så godt, så det at du plutselig ikke kom hjem igjen etter en liten stund kunne bare tyde på en ting og det var at noe forferdelig hadde skjedd. Jeg lot meg selv håpe at du hadde blitt innstengt i kjelleren til en av naboene. For det har du vært før, men når vi ikke fant deg bak noen av disse dørene, så visste jeg det. Det måtte ha skjedd deg noe som forhindret deg i å komme hjem til oss igjen.

Slikt føler en på seg når man kjenner pusen sin…

Fredagskveld fikk jeg tilbakemeldingen jeg hadde ventet på fra en klarsynt. Cæsar er dessverre blitt påkjørt og drept. Selv om jeg ikke har erfaring med å bruke klarsynte og slike fremgangsmåter og er egentlig ikke helt sikker på om jeg tror på slike ting, så tror jeg på dette. Hun kunne bekrefte akkurat samme teori og følelse som har tatt livet av meg bare ved å tenke på de siste ukene. Cæsar er død. Og han kommer aldri tilbake til mamma’n og pappa’n sin igjen…

Jeg skulle gitt alt for å få deg tilbake igjen Cæsar. Du vet hvor utrolig glade vi var (er) i deg! Du var helt spesiell, baby’n vår, og vi gjorde alt for deg. Du var en skikkelig bortskjemt pus, men ååh som du fortjente det.

Litt for min egen del så har jeg samlet et knippe minnerikebilder og skrevet litt om hvordan tiden vår med Cæsar har vært.

Jeg mottok dette MMS-bildet for snart to år siden.. Få timer senere ble du med oss hjem. Jeg tror det var sjebnen som gjorde at du skulle komme til oss – men dessverre fikk du ikke være her så veldig lenge… Jeg husker at jeg kalte deg “Svartnese” den første tiden fordi du alltid var så skitten på nesen etter å trykke den ned i sandkassen etter at du hadde gjort fra deg.

Du var så liten og fin… Og vi skjemte deg bort med alle leker, klorestativ osv. Du fant raskt favorittplassen din. Det såkalte “reiret” på klatrestativet. Der tok du de alle de små lurene dine hele tiden. Helt fra du var pitteliten til den dagen du forsvant.

Men du sov ikke bare i reiret..

Du var veldig glad i å sove sammen og gjerne oppå oss også. Jeg har ikke tall på hvor mange netter hvor jeg har ligget halveis våken og litt ubehagelig fordi jeg ikke hadde hjerte til å røre på meg slik at du våknet.

Du deltok på alt vi gjorde om dagene.

Du var med på badet når vi dusjet. Håpet på at vi ville sette på kranen i vasken eller dusjen etterpå slik at du fikk drikke. Du likte ikke å drikke vann fra vannskålen din i det hele tatt. Det måtte være rett fra kranen eller fra dammer utenfor… Du syntes også at det var rene spa-oppholdet å bli vasket med vaskeklut og bli børstet etterpå. Det var så godt at du nesten kunne sovne.

Du fant alltid fine plasser å ligge å observere oss på. Her hadde du fast plass når matmor holdt på med mat eller husvask. Du var så morsom for du måtte alltid ligge oppå noe – papirbunker var favorittplassen. Noe matfar kunne irritere seg litt over når han holdt på med de største rettebunkene for elevene sine.

Du var en skikkelig tergflis du vennen! Jeg kjøpte inn buketter med tulipaner eller roser hver fredag og du tok dem for deg. Du kunne rett og slett ikke la dem få stå i fred. Det var så morsomt å terge meg! Jeg elsker dette bildet av deg. Det beskriver deg så utrolig godt! Det rampete og morsomme blikket ditt. Åh, så god du var lille vennen min…

Det var ikke bare blomsterbukettene du terget oss med. Du elsket å terge oss med persiennene! Åh, så sinte vi ble på deg… Hele tiden skulle du pusle med persiennene… Åh, hadde du kommet hjem i dag så skulle du fått lov til å holde på med persiennene så mye du bare orket!

Hver morgen inntok du nattbordet mitt for å få oppmerksomheten min. Da vekket du meg alltid med den samme tergende personligheten din. Du skøv ned ting etter ting på gulvet slik at jeg skulle stå opp for å bli med deg ned og slippe deg ut. Til slutt måtte jeg ta bort alt som stod på nattbordet mitt slik at du ikke ødela noe.

Her var ditt første møte med en annen katt. Vi hadde akkurat flyttet til det nye huset vårt og du oppdaget henne fra vindu. Det var veldig spennende og etterhvert fikk du mange gode lekekompiser utenfor her. Men også en uvenn som du til stadighet fikk juling av stakkars. Du var ikke så stor av deg lille venn, så du var uheldig når du kom i slosskamp. En gang måtte vi til og med ta deg med til dyrlegen fordi du hadde fått så mye juling av en ukastrert mannepus utenfor her. Stakkars liten. Du var veldig uheldig og var ofte hos dyrlegen. Den plassen du mislikte mest i hele verden…

Åh så fin du var. Den fineste katten jeg noen gang har sett. Du var perfekt! Mange trodde hele tiden at du var en rasepus, for du var ganske liten av deg og du mistet aldri de kulerunde øynene og det barnslige kattunge-utseende ditt.

Og for en fin hale du hadde! Stor og fin! Du var rett og slett perfekt du lille venn.

Hver dag etter arbeidstid så hadde du og matfar en fast kosestund. Det virket som du hadde savnet oss veldig mens vi hadde vært på jobb – for da lå du langflat i fanget for å få kos ♥

Du var så leken og en fastplass var trappen hvor du kunne ligge og huke tak i oss når vi gikk forbi deg.

Når du var utenfor så var du aldri langt unna. Jeg kunne se deg ut fra vinduene i den ene eller andre retningen hele tiden. Av og til likte jeg ikke det jeg så, spesielt ikke når jeg oppdaget at du var på taket hos naboen. For en leken klatremus du var..

Du begynte også å ta med trofeene dine hjem for å vise oss hva du hadde fanget. Jeg syntes så synd på de små fulgene du kom hjem med, men du var så stolt at jeg kunne ikke bli sint på deg.

Du elsket å være på farten utenfor, men snøen… Den var du ikke like begeistret for og kom gjerne inn igjen fem minutter etter at du ble sluppet ut.

Se så utrolig vakker du var… Jeg klarer ikke å begrense meg! Jeg skulle gjerne ha lagt ut alle bildene jeg har av deg! Heldigvis har jeg vært aktiv med kamera rundt deg, så jeg har uendelig mange flotte bildeminner av deg.

Lille engelen min… Vi savner deg sånn! Det er så vanvittig tomt her uten deg… Over alt hvor vi ser så har vi minner fra deg og de fører fortsatt mer til tårer enn til smil. Det vil ta litt tid før vi kommer over at du ikke er sammen med oss lengere. Vi prøver så godt vi kan å trøste oss med at du har funnet veien til pusehimmelen og at du koser deg med solfylte dager, hager med mange sommerfugler som du kan jakte på og mange fine og snille pusevenner.

Takk for tiden vi fikk sammen med deg lille venn.
Vi glemmer deg aldri!

♥

Postet i Puseliv | 54 Kommentarer »
You are more important than you realize

Skrevet av kayso 9. Mar, 2011 41 Kommentarer »

Jeg ville bare takke alle for den fantastiaske støtten dere har gitt meg den siste tiden! Det har betydd veldig mye for meg. Mer enn dere aner faktisk! Noen synes kanskje jeg syter vel mye over en katt, men jeg tror nok at de av dere som er like glade i dyrene deres som jeg er kan relatere eller forstå den sorgen jeg går gjennom nå…

Jeg vil også i dette innlegget takke alle de flotte vennene mine og familien min som har hjulpet meg med å lete. Noen har holdt meg med selskap mens jeg har letet, mens andre har dratt ut mens jeg var på jobb. Dere har vært fantastiske alle sammen! I’m lucky to have you ♥

Cæsar er og blir borte. Vi finner han ikke igjen til tross for mange tips! Jeg er daglig ute og leter etter han, men mister dessverre mer og mer troen på å se han igjen for hver dag som går… Men siden vi ikke vet hva som har skjedd eller hvor han kan ha tatt veien, så klarer jeg ikke helt å gi opp… Jeg vil nok alltid se etter han. Den lille røde klumpen min.

Nå derimot skal jeg prøve å komme meg tilbake til normale rutiner igjen. Jeg synes IKKE det er kjekt å måtte fortsette livet med å på en måte “late som om ingenting har skjedd”… Jeg er egentlig ikke helt klar for å gi slipp på han, men samtidig så føler jeg at det forventes av meg… Nå snør det som bare det utendørs og det eneste jeg klarer å tenke på er lille Cæsar og om han er ute og leter, og savner, en plass i snøfokket eller om han er død…

…….

Planen for dagen er å få shinet opp litt hjemme før jeg slenger meg nedpå for å se en ny episode med Pretty Little Liars. I morgen venter nok en 12 timersvakt på jobb… Merker at jeg ser veldig frem til helg slik at jeg får et par dager til å lade batteriene…

I ♥ U.

PS. Det vil komme en giveaway på bloggen min snart som takk for all støtten dere har gitt meg <3

Postet i Hverdagsgleder, Puseliv | 41 Kommentarer »
Siste bildet av Cæsar…

Skrevet av kayso 3. Mar, 2011 57 Kommentarer »

Bloggen blir ikke akkurat prioritert for tiden – ingenting blir prioritert for tiden, annet enn Cæsar. Jeg er enten ute og leter eller hjemme og venter. Alt med verdens forferdeligste smerte i brystet. Jeg klarer rett og slett ikke å tenke på noe annet enn hvor han kan være, er han død? Er han innestengt? Noen som har tatt han inn? Har han blitt tatt av rev? Kanskje han ikke hadde blitt helt frisk etter forrige antiobiotikakur og dro av sted for å finne en plass å dø? Hva om jeg ikke dro på trening akkurat da jeg gjorde på søndag – kanskje han hadde vært litt lengere inne sammen med meg og dette hadde ikke skjedd…. Hva om, hva om, hva om! Jeg blir gal! Gal av å ikke vite og gal av å savne han så fælt…

Her er det siste bildet jeg tok av Cæsar før han forsvant på søndag… Han fulgte jo etter meg over alt hvor jeg var i huset og ble med på alt jeg gjorde. Oppvask, kroppsvask, blogging, soving, serietitting, matlaging osv. Han var fast tilskuer – også når jeg har mine “fotoshoots” for bloggen! På søndag var han med meg når jeg skulle ta noen bilder i forbindelse med spinning og et treningsinnlegg… Her skulle jeg liksom for moroskyld ta litt knebøy sammen med pus… Ååhhh, som jeg savner han

Huff… Jeg får så vondt av å tenke på søndagen! Jeg skulle ha droppet treninga og heller bare kose med han inne på sofaen… Fine, lille, snille gullet mitt

Som dere sikkert skjønner, så har han ikke kommet hjem enda… Vi har vært overalt i hele nabolaget utallige ganger, hengt opp plakater, banket på og ropt på han rundt alle garasjer, klartret opp på store knauser med skog, og fulgt gatene for å se etter han i grøfter (huff…). Vi har ringt politi, brannvesen og vetrinærer for å høre om det er kommet inn påkjørte puser. Vi har vært på brannstasjonen for å se på katter som har vært påkjørte for å se om vi fant han. Og vi så en der… Som kunne minne oss om han fargemessig og størrelsemessig… Men stakkars pusen var så ihjelkjørt og skadet at han var umulig å identifisere ved å se på han. Vi kunne ikke se hva som var frem eller bak, så bare noen tenner, et øre og ting vi ikke ønsketå se…. GRUSOMT! Jeg klarer ikke å kvitte meg med dette synet og tankene rundt om dette kunne være vår Cæsar eller ikke … De hadde jo ingen info om når og hvor denne pusen ble plukket opp… Brannmannen kjørte en chipscan, men fant ikke chip. Vi så heller ikke et halsbånd, så det er mulig at det ikke er Cæsar også… Stakkars pusen, jeg håper virkelig at det ikke var vår engel som har lidd denne forferdelige skjebnen

Noe er galt og det har jeg kjent på siden søndagen da jeg kom hjem fra trening og han ikke var hjemme…. Jeg hater at jeg må gå gjennom denne ubeskrivelige skjebnen. Først i morgen kommer savnetannonsen på trykk i lokalavisen. Det var LENGE å vente synes jeg. Jeg håper noen kanskje kan ha sett han og kan hjelpe meg å finne han eller gi meg svar.

Til Cæsarvennen min,

Det skulle ikke bli sånn med oss to pus. Vi skulle kose oss i mange år sammen enda vi… Bli tjukke og store sammen, kose oss inne i varmen. Bare du og jeg. Mamma var så stolt av deg hele tiden, viste deg frem til alle, påpekte hvor fin du var og hvor flott hale du hadde, hvor intelligent du var og viste frem triks med ballen. Jeg spiste sjokolade og du ville leke med papiret. Jeg pusset tenner, mens du drakk fra springet, jeg la fra meg hårstrikk og du stjal dem. Du og jeg snakka så fint sammen, jeg forstod alt hva du mente og tenkte og du meg. Du var så godt selskap til meg lille venn og jeg har ikke ord for hvor glad jeg er i deg, hvor mye jeg savner deg og hvor fryktelig vondt det gjør meg at du ikke er kommet hjem. For hver dag som går så blir det litt verre og for hver dag som går så føler jeg at jeg mister deg litt mer.

Kom hjem til mamma lille venn, vær så snill!

Postet i Puseliv | 57 Kommentarer »
Hjelp av klarsynte til å finne Cæsar?

Skrevet av kayso 1. Mar, 2011 45 Kommentarer »

Det er ingenting i verden jeg skulle ønske mer enn å se akkurat dette synet igjen:

I går var desidert den verste dagen… Vi har lett etter han overalt… Engelen vår! Hvor er han???! Vi holder på å bli gale av å ikke vite noe og jo flere timer som går jo mer mister vi håpet om å noen gang få muligheten til å se han igjen… Dette er helt for JÆVLIG! Beklager ordbruket, men det er det eneste ordet som beskriver hvordan situasjonen oppleves akkurat nå. Vi kunne gitt alt vi eier og har for å få han tilbake, så mye savner vi han… Gullet vårt.

Jeg vil takke alle sammen for alle de fine kommentarene og lykkeønskningene deres! Det setter jeg kjempestor pris på! Flere av dere tipset meg også om å oppsøke en klarsynt. Dere hadde selv, eller hadde hørt om noen, som hadde fått god hjelp med letingen av klarsynte! Dere kunne fortelle om at de hjalp til med å finne frem til der pusene oppholdte seg, eller at de fant ut hva som hadde skjedd med dem siden de ikke kom hjem igjen… Vi har et stort ønske om å finne ut akkurat dette. Er han på villspor, er han innelåst, er han død? Det er mange tanker! Jeg har derfor ut ifra tilbakemeldingene fra dere, samt min egen bekymring, nå valgt å ta kontakt med en klarsynt dame som, i følge denne artikkelen, finner 9 av 10 savnede dyr! Dessverre kunne hun ikke hjelpe oss i dag, men hun kunne bistå i letingen etter Cæsar i morgen! Jeg håper virkelig at hun kan gi oss svar på alle de bekymringsfulle spørsmålene våre! Og jeg håper virkelig at vi ikke er for sent ute med tanke på minusgradene om natten…

Å snille, lille Cæsar’n min… Måtte du ha det bra der hvor du er nå, hvor enn du er…. og ikke være redd! Kom hjem til mamma’n og pappa’n din, vi savner deg sånn :(:(

Postet i Hverdagsgleder, Puseliv | 45 Kommentarer »
Hjertevondt :((((

Skrevet av kayso 28. Feb, 2011 37 Kommentarer »

Mammas skatt er savnet siden i går ettermiddag… Han har aldri vært så lenge borte, han er aldri lengere unna enn to-tre hus og han har ALDRI vært ute en natt før… Vi er veldig bekymret og tar dette ekstremt tungt… Jeg griner så og si hele tiden og er ute omtrent hele tiden for å lete etter pusen min…

(Savnet-annonsen på Brunsvika.net)

Cæsar er barnet mitt og jeg kommer absolutt ikke til å takle hvis han ikke kommer hjem igjen… Han er … Ja, huff. Jeg får faktisk ikke til å skrive mer om saken! Men kan si såpass at både jeg og kjæresten tar dette ganske tungt… Snille og fine pusen vår!

Postet i Puseliv | 37 Kommentarer »
Kosehelg

Skrevet av kayso 20. Feb, 2011 25 Kommentarer »

Vi storkoser oss i helgen, bare slapper av og nyter noen timer fri.

Cæsar har funnet sin nye favorittplass, nemlig i stolen med det urgamle sauskinnet i. Fining ♥

Jeg fant også en hyggelig overraskelse i posten fra verdens beste Aina på fredag. Et hjemmelaget hjerte i shabby chic stil som jeg kan henge på krokene under tallerkenhyllen min. Åh, så koselig det var! Du er god du Aina ♥

Planen for søndagen er å bli ferdig med husvasken, shine seg litt opp og dra på kinabuffet sammen med Aina og Ståle (et godt vennepar av oss). Etterpå blir det brettspillaften hjemme hos oss. Jeg gleder meg! Planen fremover denne uken vil bestå mye av jobb, trening og kosthold, jeg har nemlig meldt meg på en 5 ukers boot camp sammen med MOTIVATED-jentene som starter nå i morgen. Mine personlige mål og førbilder kan du lese om HER. Jeg skal også ha et Perfect Home-party hjemme hos meg på torsdag! Gleder meg, siden de har fått inn så fantastisk mye lekkert i år!

Ha en strålende søndag ute i finværet!

Postet i Hverdagsgleder, Puseliv | 25 Kommentarer »
Nytt treningstøy: Nike – Go FASTER!

Skrevet av kayso 18. Feb, 2011 33 Kommentarer »

Beste motivasjonen til å komme seg avgårde på treningssenteret utenom å lese motivatedbloggen, må være nye treningsklær! Tidligere i uken var sambo og jeg innom G-sport og jeg endte opp med en bærepose full av treningseffekter! G-sport har forresten en del salg for tiden, så løp og kjøp!

Jeg kjøpte meg blant annet en “Go faster” T-skjorte fra Nike ♥ , en Helly Hansen sportoverdel i ROSA (elsk), Frank Shorter løpejakke (halv pris!), drikkeflaske, Nike løpebukse ♥ og noen smådetaljer som jeg ikke tok bilder av. Nå er jeg så KLAR for å sette i gang med 5-ukers utfordringen på MOTIVATED-bloggen som vi begynner med allerede på mandag! Bli gjerne med dere også!

Jeg har likevel klart å gjøre det store… Jeg har nemlig klart å sperre meg selv ute fra onlinebookingen på Treningssenteret i hele 30 dager fordi jeg helt hadde glemt at jeg hadde booket noen treningsøkter de dagene Cæsarpus ble syk i forrige uke :( Så nå er alle favorittimene mine fullbooket hele tiden og jeg får ikke plass… Jeg må derfor trene på egenhånd frem til “straffen” er opphevet… Det er så utrolig irriterende! Skjønner veldig godt at de har et slikt opplegg for å kunne luke bort de som hele tiden melder seg opp på timer, men ikke møter opp! Men synes det er skikkelig kjipt at det nå rammet meg opprinnelig så pliktoppfyllende når det kommer til å møte opp på treningstimene mine Så nå blir det mye løping fremover og stort sett bare det! Jeg har ikke selvdisiplin til å presse meg selv på andre plasser enn på tredemøllen når jeg trener selvstendig.

Ellers har jeg stort sett brukt denne uken på å jobbe/sove! Det er sykt travelt rundt meg for tiden og det ryktes at det vil bli enda større pågang med overtidsarbeide i mars. I helgen skal jeg låse meg inne, sove ut, slappe av, se serier, kose med kjæresten, spise usunne greier før mandagens boot camp, samt lese meg opp på alle bloggoppdateringene deres. Jeg har nesten hatt en bloggfriuke og da merker jeg virkelig at jeg går glipp av ting, hehe! Cæsar er forresten frisk og rask igjen (til tross for at matmor har gitt han 0,1 ml antibiotika flere dager på rad i stedet for de opprinnelige 1ml som han skulle ha). Hvem skulle tro at jeg stod på legemiddelregning for noen år siden!?? Heldigvis var det ikke motsatt, altså overmedisinering… I morgen får han endelig ut til omverdenen igjen og det er virkelig på tide. Planter, gardiner, sofa, vindu, persienner, vi osv får virkelig gjennomgå hans herjing innendørs!

Ønsker alle ei riktig GOD HELG!

Postet i Helse: Trening, Hverdagsgleder, Puseliv, Shopping | 33 Kommentarer »
Hjemme med sykt barn, Cæsarupdate!

Skrevet av kayso 12. Feb, 2011 16 Kommentarer »

Eller egentlig ikke! Cæsar ser ut til å være i ganske bra form igjen, men vi må fortsette med krage og medisiner en liten ukes tid til. Jeg er ganske overrasket over Cæsarpusen! Han er så utrolig tolmodig med kragen og medisinene. Han prøver ikke å få av seg kragen. Han klager ikke og det er ingen problem å ta den på igjen etter at han har fått noen timers “hvile” fra den av meg. Medisinene ser det nesten ut som han liker, som en godis! For hver gang jeg skal trekke opp sprøytene med flytende antiobiotika og smertestillende så kommer han malene opp til meg på kjøkkenbenken. Om natten ligger han helt oppe ved hodeputen min. Det gjorde han bare når han var en liten kattunge og når han var syk sist gang. Han føler seg sikkert “trygg” ved meg eller noe sånt. Han er så rar. Finingen min <3

Men et problem dukker jo opp når vi må holde oss inne… Cæsar vil jo gjerne ut! Ut, ut og UUUUT! Han er vant til å løpe inn og ut som det passer han, så det å bli holdt “fange” innendørs passer han ekstremt lite. Han herper persiennene mine og når jeg drar dem opp så går han amokk på vinduene. Huff, jeg synes så synd på han, men vi må høre på dyrlegen vettu, så en liten uke til innendørs. Jeg husker vi slapp han ut litt før sist gang han hadde en sånn runde på antibiotika også – for han er jo egentlig frisk igjen, men denne gangen bruker vi jo krage på han sånn at han ikke skal sleike på såret sitt, så da blir vi nok litt strengere og venter til det ser helt bra ut før vi slipper han ut.

Er han ikke søt med krage da? LOL. Vi klipte den ned litt, for orginalstørrelsen var seriøst alt for stor. Han klarte verken å drikke eller spise og gikk på alt som var. Kragen er likevel stor nok til at han ikke kommer til for å sleike på såret sitt.

Ellers må jeg innrømme at jeg er pittelitt sløv på kayso.net for tiden! All min tid går på å få Motivated.blogg.no skikkelig på plass designmessig! Vi har litt igjen, men bloggen ser ut til å virkelig ta av! Vi er oppe i over 3000 lesere over 200 følgere på bloglovin og alt dette på 2-3 døgn! Det er galskap, men så utrolig gøy! Jeg har brukt over 2 år på å nå den mengden lesere her på min private blogg… Motivated gjør det på et par dager! Wooohooooo! Har dere enda ikke besøkt motivasjonsbloggen vår, så gjør det HER! Mitt introinnlegg vil sikkert komme ut en av de nærmeste dagene også, så følg med!!

Helgens planer er mange! Vi har vært i bursdagsselskap og vi skal feire morsdag x2. En i dag og en i morgen! Og snart er det Valentines Day også! ♥♥♥♥ Noen som har planer? Jeg er usikker enda, siden jeg må jobbe overtid den dagen, men vi må jo gjøre noe for å markere den store kjærlighetsdagen. Synes det er koselig med slike dager jeg! ♥

God helg!!

Postet i Anbefalinger, Hverdagsgleder, Puseliv | 16 Kommentarer »